Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 44 oppslagsord

øks

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt øx

Tyding og bruk

(eldre) hoggereiskap av metall eller stein med eller utan skaft;
særleg: reiskap montert på skaft til å hogge med som er laga av eit jernstykke som til eine kanten tynnest ut i eit blad med skarp egg, og som til andre kanten endar i ei hamarflate, ein pigg eller liknande og med hol for skaftet

økse

øksa

verb

Opphav

norrønt øxa

Tyding og bruk

hogge eller telgje (til) med øks

jage på

Tyding og bruk

drive fram;
skunde seg;
Sjå: jage
Døme
  • jage på hesten;
  • ho treiv øks og sag og jaga på

merkjeøks, merkeøks

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

øks til å setje merket til kjøparen i tømmer med

blinkeøks, blinkøks

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

øks med smal kjeft og med stempelfigur (på øksehamaren), brukt til å blinke (1 med

isøks

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

øks til å hogge i isen med ved isklatring og brevandring

elghorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • elghornet vart hengt opp på veggen i hytta
  2. materiale av elghorn
    Døme
    • øks laga av elghorn

øksauga, øksauge

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hol for skaftet på øks

fal 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt falr

Tyding og bruk

røyr eller hol til å setje skaftet ned i (på spade, hakke, øks eller liknande)

åtslipt

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av slipe

Tyding og bruk

om ljå, kniv, øks og liknande: som er slipt slik at slipingane møtest og det lagar seg ro (3
Døme
  • ein godt åtslipt ljå