Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
68 treff

Nynorskordboka 68 oppslagsord

vald 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som vald (2

Tyding og bruk

  1. brutal bruk av fysisk makt;
    maktmisbruk
    Døme
    • ty til vald;
    • han vart utsett for grov vald;
    • ho har opplevd både fysisk og psykisk vald frå partnaren;
    • skulen arbeider med å redusere mobbing og bruk av vald;
    • stogge valden mot kvinner og barn
  2. bruk av brutal dominans, myndigheit eller makt (1);
    påføring av psykisk eller immateriell skade
    Døme
    • bli utsett for langvarig psykisk vald;
    • prosjektet er vald mot rettane våre;
    • øve vald mot demokratiet

Faste uttrykk

  • blind vald
    umotivert vald der valdsutøvaren og offeret vanlegvis ikkje kjenner kvarandre frå før
  • stump vald
    vald utført ved slag, spark eller liknande eller ved bruk av butt (3 gjenstand
  • ta med vald
    valdta
Artikkelside

øve

øva

verb

Opphav

av lågtysk oven; same opphav som tysk üben

Tyding og bruk

  1. utvikle og betre dugleiken på eit visst område ved å gjenta ei viss handling eller ein viss aktivitet mange gonger;
    jamfør øvd
    Døme
    • ein god pianist må øve fleire timar dagleg;
    • bandet øver jamnleg;
    • turistane øvde på å snakke norsk;
    • elevane har øvd mykje på revyen
  2. utrette, utføre;
    gjere;
    få i stand, skape;
    nytte;
    la kome til uttrykk
    Døme
    • øve urett;
    • øve innverknad;
    • øve kontroll over andre;
    • øve press på kommunen;
    • ho har øvd vald mot sonen;
    • banksjefen øvde sjølvkritikk

Faste uttrykk

  • øve inn
    førebu seg på å framføre noko ved å gjenta det mange gonger
    • øve inn ein ny song;
    • dei øver inn eit nytt teaterstykke
  • øve opp
    få til å bli sterkare, betre, flinkare eller liknande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger;
    trene opp;
    lære opp
    • øve opp beinet etter brotet;
    • dei øver seg opp til å bli blant dei beste
  • øve seg
    freiste å bli meir dugande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger
    • øve seg på fiolinen;
    • ho øvde seg i boksing
Artikkelside

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øve

Tyding og bruk

  1. eigenskap til å greie noko;
    Døme
    • ha stor evne til noko;
    • ha skapande evner;
    • ha evna til å omstille seg;
    • ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
    • han har verken evne eller vilje til å gjere det
  2. i fleirtal: medfødde anlegg
    Døme
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt ein kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    meir enn ein (normalt) greier
    • ho presterte over evne på eksamen;
    • dei lever over evne
Artikkelside

prøve 2

prøva

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lågtysk, frå latin probare; jamfør prov

Tyding og bruk

  1. granske noko, til dømes for å finne ut kva eigenskapar det har;
    undersøkje, kontrollere, teste
    Døme
    • dei har prøvd ein ny bil;
    • dei prøvde om materialet var sterkt nok;
    • læraren prøvde elevane i grammatikk;
    • ho vil prøve saka for retten;
    • eg berre prøver buksa, så får vi sjå om ho passar
    • brukt som adjektiv:
      • han tok eit prøvande steg
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Døme
    • teateret prøver eit nytt stykke
  3. gjere eit forsøk på;
    Døme
    • eg prøver å kome tidsnok;
    • vi får prøve å finne ein utveg
  4. (la nokon) møte motgang eller liknande
    Døme
    • ho har fått prøve litt av kvart
    • brukt som adjektiv:
      • han var ein hardt prøvd mann

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut kven som er sterkast
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør søkje lykka
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • prøve noko på
    ta på seg noko for å sjå om det passar
    • han prøvde dressen på
  • prøve seg fram
    gjere stadige forsøk for å finne den rette eller beste løysinga
    • dei prøvde seg fram til den beste oppskrifta
  • prøve seg på noko
    gjere ein freistnad på noko
    • ho kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve seg på nokon
    nærme seg nokon for å freiste å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne heile kvelden
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut eit nytt medikament mot høgt blodtrykk
Artikkelside

trene 2

trena

verb

Opphav

av engelsk train

Tyding og bruk

  1. utvikle og øve opp (særleg sportslege) ferdigheiter og evner planmessig;
    jamfør trent
    Døme
    • ha ein hall å trene i;
    • trene opp muskulaturen;
    • trene på ski;
    • trene seg opp til å hugse årstal;
    • dei trener i lag;
    • han trente med landslaget;
    • ho trener for å bli betre i fotball;
    • trene på å snakke ukrainsk
  2. vere trenar for
    Døme
    • han trener jentelaget to gonger i veka
Artikkelside

terping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å øve gjentekne gonger;
det å terpe
Døme
  • terping på detaljar
Artikkelside

øving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å øve eller øve opp;
    Døme
    • øving gjer meister
  2. det å meistre eit fag, ein kunst eller ein dugleik (fordi ein har øvd opp evna og halde ho ved like);
    Døme
    • det skulle øving til dette;
    • ha øving i noko
  3. handling, prøve, omgang eller forsøk (i ei samanhengande rekkje) utført for å oppnå større dugleik
    Døme
    • øvingar i symjing;
    • skriftlege øvingar på skulen;
    • dei hadde berre 14 dagars øving
  4. organisert verksemd der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om ein større operasjon
    Døme
    • kalle inn hæren til øvingar
  5. i idrett: særskild distanse, teknikk eller disiplin som ein konkurrerer i innanfor ein idrett
    Døme
    • alpine øvingar;
    • første øving var 110 m hekk
Artikkelside

time ut og time inn

Tyding og bruk

i mange timar;
Sjå: time
Døme
  • øve time ut og time inn
Artikkelside

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gong’

Tyding og bruk

  1. tidseining på 60 minutt
    Døme
    • togturen tek 2 timar;
    • timane gjekk;
    • ho kjem om ein time;
    • tene 165 kr timen;
    • det regna i time etter time
  2. brukt i genitiv for å vise varigheit:
    Døme
    • åtte timars arbeidsdag;
    • reisen tek ein times tid;
    • få seg eit par timars søvn
  3. undervisningsøkt, oftast på 40 eller 45 minutt
    Døme
    • få fri siste timen;
    • bråke i timen
  4. ubestemt tidsrom;
    Døme
    • i vakne timar om natta;
    • hennar lykkelegaste time
  5. avtale (1, 2) der ein mottek ei teneste eller behandling
    Døme
    • tinge time hos frisøren;
    • eg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • dei små timane
    timane etter midnatt
    • byen stilna av mot dei små timane
  • ein times tid
    om lag ein klokketime
    • eg blir borte ein times tid
  • i ellevte time
    i siste augeblink;
    i siste liten
    • dei snudde i ellevte time
  • i tolvte time
    i siste liten, svært seint
  • på timen
    straks
  • sove i timen
    gå glipp av eller oversjå noko sentralt
    • lovforslaget syner at regjeringa har sove i timen
  • time for time
    1. medan tida går
      • håpet svinn time for time
    2. med hyppige oppdateringar;
      tett (9)
      • rapportere om utviklinga time for time
  • time ut og time inn
    i mange timar
    • øve time ut og time inn
Artikkelside

solospel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av solo (2

Tyding og bruk

  1. i musikk eller lagspel: spel utført av éin person
    Døme
    • øve på solospel;
    • for mykje solospel øydelegg lagspelet
  2. i overført tyding: det at ein person i ei gruppe bryt ut og handlar på eiga hand
    Døme
    • partiet godtok ikkje noko solospel av representantane i denne saka
Artikkelside