Avansert søk

53 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

vitne 2

verb

Opphav

norrønt vitna

Betydning og bruk

  1. uttale seg som vitne (1, 2)
    Eksempel
    • vitne falskt;
    • vitne mot noen;
    • hun vitnet i en rettssak
  2. være bevis på;
    vise
    Eksempel
    • det økte medlemstallet vitner om stor aktivitet
  3. i religiøst språk: avlegge vitnesbyrd (2)
    Eksempel
    • reise seg opp og vitne på bedehuset;
    • hun ble vakt og vitnet for venner

vitne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Betydning og bruk

  1. person har sett noe skje og som senere kan fortelle om det;
    jamfør tidsvitne og øyevitne
    Eksempel
    • være vitne til en trafikkulykke
  2. i jus: person som gir utsagn i retten om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Eksempel
    • sakkyndig vitne;
    • møte som vitne i en rettssak
  3. person som er til stede for å bekrefte at en handling har foregått på lovlig måte, for eksempel ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • bære vitne om
    vise
    • bygningene bærer vitne om en storhetstid
  • taust vitne
    1. person som har sett noe som han eller hun ikke forteller om
      • hun var et taust vitne til at faren var voldelig
    2. noe som er på et sted der noe hender
      • bjørka var et taust vitne til skiftende tider
    3. indisium, spor (1)
      • tause vitner er for eksempel klær som tilhører den savnede

usikker

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som kan være eller bli farlig;
    Eksempel
    • usikre politiske forhold;
    • isen er usikker;
    • det er meldt ganske usikkert vær
  2. som en ikke kan vite noe om;
    som en ikke kan vite helt sikkert;
    Eksempel
    • gå en usikker framtid i møte;
    • utfallet er høyst usikkert;
    • det er foreløpig usikkert hvem som vil motta prisen
  3. dårlig fundert;
    Eksempel
    • en usikker værmelding;
    • komme med svært usikre spådommer
  4. som har lav selvtillit;
    Eksempel
    • føle seg usikker;
    • bli usikker i møte med fremmede
  5. som vitner om usikkerhet;
    ustø, vaklende, famlende
    Eksempel
    • si noe med usikker stemme;
    • ta noen usikre steg
    • brukt som adverb:
      • smile usikkert;
      • se usikkert på noen

Faste uttrykk

  • usikker sex
    seksuell omgang uten prevensjonsmiddel
  • være usikker på noe
    ikke vite sikkert;
    tvile (1)
    • være usikker på hva som er rett svar;
    • han er fremdeles usikker på om det var en god avgjørelse

testamentvitne, testamentsvitne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hvert av to vitner (1 som er til stede når noen setter opp et testament (1)

viril

adjektiv

Opphav

av latin vir ‘mann’

Betydning og bruk

som har eller vitner om egenskaper som er eller har vært regnet som typiske for menn;
Eksempel
  • viril kraft;
  • han var sunn og frisk og viril

forstandig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av forstand

Betydning og bruk

som har eller vitner om god forstand;
Eksempel
  • et forstandig svar;
  • forstandig oppførsel

ukjærlig

adjektiv

Betydning og bruk

som viser eller vitner om mangel på kjærlighet;
hard og uvennlig
Eksempel
  • ukjærlige foreldre;
  • en ukjærlig atmosfære;
  • få ukjærlig behandling

sensuell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin sensualis ‘sanseleg’

Betydning og bruk

som er preget av eller vitner om erotikk (1);
Eksempel
  • ha sensuelle lepper;
  • danse en sensuell tango

myndig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Betydning og bruk

  1. som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
    til forskjell fra mindreårig og umyndig
    Eksempel
    • myndig alder;
    • han ble myndig i januar
  2. som vitner om makt og autoritet;
    Eksempel
    • tale i en myndig tone;
    • gripe inn med myndig hånd;
    • en myndig leder
    • brukt som adverb:
      • opptre myndig

kjælen

adjektiv

Opphav

opprinnelig ‘frysen’, av norrønt kala ‘gjøre kald’

Betydning og bruk

  1. som gjerne vil kjæle eller bli kjælt
    Eksempel
    • en kjælen kattunge;
    • være kjælen av seg
  2. om ord, toner, handling eller lignende: som gir uttrykk for eller vitner om varme følelser
    Eksempel
    • kjælne ord;
    • et smilende ansikt med kjælne øyne