Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
492 treff
Bokmålsordboka
492
oppslagsord
viser
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vise
(
2
II)
Betydning og bruk
pil, nål
eller lignende
som viser tid, vekt, retning
eller lignende
Eksempel
viserne
på klokka
;
viseren
stanset på 72 kg
som etterledd i ord som
langviser
retningsviser
sekundviser
Artikkelside
vise
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vísa
;
beslektet
med
vis
(
2
II)
,
opprinnelig
‘gjøre vis på’
Betydning og bruk
la noen se
;
peke ut
Eksempel
hun viste meg arbeidsplassen sin
;
vi må vise billetten
;
jeg
viser
henne veien
;
vise
hvordan noe skal gjøres
;
vis meg at du klarer det!
han fikk vist meg den nye sykkelen sin
om måleinstrument: markere verdi
Eksempel
klokka viste fem på fire
;
termometeret viste 20 kuldegrader
sende av sted
;
henvise
(1)
Eksempel
saken ble vist videre til EU-domstolen
;
vise
noen til en dyktig lege
gi bevis på
;
gi uttrykk for
;
oppvise
Eksempel
vise
hva en duger til
;
vise tillit
;
vise
deltakelse i sorgen
;
hun viste takknemlighet
;
de viser interesse
rette oppmerksomheten til noen mot noe
Eksempel
vise til gode resultater
;
de viste til søknaden
Faste uttrykk
vise bort/ut
befale å gå bort
;
sende ut
;
utvise
(1)
gjesten ble vist bort fra hotellet
;
dommeren viste ut spilleren
vise rundt/omkring
følge på en runde for å la noen gjøre seg kjent
vertskapet viste rundt på gården
;
vi ble vist omkring i lokalene
vise fram
gjøre så noen kan se eller bli oppmerksomme på noe
;
presentere
vise fram det nye huset
vise seg
la noen se seg
kongen viste seg på slottsbalkongen
;
han har ikke vist seg på flere dager
;
vis deg ikke her mer!
ulven har vist seg nær byen
komme til syne
sola viste seg ikke på flere dager
prøve å imponere
;
kjekke seg
ungdommer som liker å
vise
seg
oppføre seg (på en bestemt måte)
jeg prøver å vise meg fra min beste side
;
vis deg nå som en mann!
bli klart
;
bli åpenbart
det viste seg å være riktig
vise til rette
irettesette
,
tilrettevise
læreren viser eleven til rette
hjelpe, rettlede
han viser dem til rette i lokalet
vise tilbake
tilbakevise
vise
tilbake beskyldningene
vise tilbake på
peke tilbake på
Artikkelside
visere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
latin
visus
, av
videre
‘se’
Betydning og bruk
granske et dokument, særlig pass, og påtegne
eller
stemple det
Artikkelside
vise
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vísa
,
opprinnelig
‘måte å synge på’
Betydning og bruk
lyrisk
eller
episk dikt med enkelt innhold og enkel melodi
;
(folkelig)
sang
(2)
Eksempel
synge en
vise
;
visa om Bendik og Årolilja
som etterledd i ord som
folkevise
skillingsvise
Faste uttrykk
den gamle visa
noe en ofte har hørt før
enden på visa
slutten på et langt hendelsesforløp
halvkvedet vise
noe som ikke sies rett ut
ideen begynte som en halvkvedet vise
Artikkelside
ung
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ungr
;
jamfør
yngre
og
yngst
Betydning og bruk
som har forholdsvis lav alder
;
som er mellom barndom og moden voksen alder
Eksempel
unge
mennesker
;
hun er ung og uerfaren
;
være ung av år
;
den unge generasjonen
;
de unge voksne
brukt som substantiv:
underholdning for unge og gamle
som gjelder livsfase for personer i nokså lav alder
Eksempel
gjøre bitre erfaringer i så
ung
alder
;
hun viser stor sikkerhet, tross sine unge år
som særpreger ungdom
;
ungdommelig
Eksempel
holde seg
ung
og slank
;
være ung til sinns
om person: som har lav alder i forhold til en annen eller en viss norm
Eksempel
være for ung til å ta førerkort
;
unge besteforeldre
brukt som substantiv: personer som hører til en ny generasjon
Eksempel
de
unge
bodde i annen etasje og de gamle i første
om vekst, fenomen, institusjon: nokså nylig blitt til
;
nokså ny
Eksempel
unge
skudd om våren
;
kybernetikk er en
ung
vitenskap
;
natta er ung
Artikkelside
underskudd
,
underskott
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
resultat der utgiftene er større enn inntektene
Eksempel
firmaet går med
underskudd
;
regnskapet viser store underskudd
;
underskuddet ble dekket inn av lån fra kommunen
mindre mengde
eller
antall enn det som skal til for å skape balanse
Eksempel
underskudd
på kvalifisert arbeidskraft
;
ha underskudd på søvn
Artikkelside
hard
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
harðr
Betydning og bruk
om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk
;
fast, tett, stiv, uelastisk
;
til forskjell fra
bløt
(
2
II
, 2)
og
myk
(1)
Eksempel
hard
som stein
;
hardt
metall
;
snøen var blitt
hard
;
en
hard
seng
;
ha hard avføring
;
en
hard
knute
;
vi trenger et hardere materiale
kraftig, intens, vanskelig, slitsom
Eksempel
et
hardt
angrep
;
hard
konkurranse
;
hardt
arbeid
;
sette noen på en
hard
prøve
;
harde tak
brukt som adverb
båtene støtte hardt mot hverandre
;
vestlandet er hardest rammet av uværet
som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre
;
streng, urokkelig, stri, uvennlig
Eksempel
han har et hardt hjerte
;
gjøre seg
hard
og nekte
;
få en
hard
medfart
brukt som adverb
le
hardt
og hånlig
;
politiet tar hardt på slike lovbrudd
som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser
;
som tåler mye
Eksempel
en kald og hard person
om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
Eksempel
leve under
harde
kår
;
harde
vilkår
;
en
hard
skjebne
;
det blir en hard vinter
;
det er ventet hardt vær
;
harde fakta
brukt som adverb
bli
hardt
prøvet
;
være
hardt
medtatt av sykdom
som tydelig bryter med en annen tilstand
;
skarp
Eksempel
en hard sving
;
en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger
Faste uttrykk
den harde kjerne
de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
en hard nøtt å knekke
en vanskelig oppgave
gjøre seg hard
(forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
gå hardt for seg
foregå på en voldsom måte
gå hardt ut
komme med kraftig kritikk
opposisjonen gikk hardt ut i denne saken
;
hun går hardt ut mot justisministeren
hard valuta
sterkt etterspurt valuta
noe som er ettertraktet
brennevin var hard valuta under krigen
harde bud
vanskelige forhold
det var harde bud på den tiden
harde konsonanter
ustemte
konsonanter
;
til forskjell fra
bløte konsonanter
p, t og k er harde konsonanter
harde trafikanter
bilister
;
til forskjell fra
myke trafikanter
hardt vann
kalkholdig vann
holde hardt
være vanskelig
;
lykkes bare så vidt
det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
i hardt vær
i vanskeligheter på grunn av press, angrep
eller lignende
han er i hardt vær etter avsløringene
;
oljeindustrien er ute i hardt vær
med hard hånd
på en brutal måte
styre med hard hånd
på/for harde livet
så fort eller mye en kan
;
alt en orker, av all makt
vi jobber på harde livet for å bli ferdige
;
hun skrev for harde livet
sette hardt mot hardt
gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen
;
gi igjen med samme mynt
ta hardt i
overdrive
(2)
Artikkelside
klarsignal
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
klar
(
2
II)
Betydning og bruk
signal
(1)
som viser at noen eller noe kan begynne
Eksempel
hopperen ventet på
klarsignal
;
de har fått klarsignal til bygging
;
myndighetene har gitt
klarsignal
, og arbeidene kan begynne
Artikkelside
nøkkelindikator
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
svært viktig kjennetegn som viser tilstanden i et større forhold
;
svært viktig
indikator
(1)
for noe
Eksempel
stabilt personale og lavt sykefravær er nøkkelindikatorer for trivsel på arbeidsplassen
;
en nøkkelindikator for økonomisk vekst
Artikkelside
skitt-
i sammensetning
Betydning og bruk
førsteledd som viser at etterleddet er skittent eller grått og uklart i fargen
;
i ord som
skittvann
førsteledd som viser at etterleddet er dårlig, negativt eller verdiløst
;
dritt-
(1)
;
i ord som
skittord
og
skittprat
brukt forsterkende: svært, veldig
;
dritt-
(2)
;
i ord som
skittredd
,
skittviktig
,
skittkjeft
Artikkelside
1
2
3
…
50
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
50
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100