Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

vinge 2

verb

Opphav

av vinge (1

Betydning og bruk

fly, bruke vingene

vinge 1, ving 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1

Betydning og bruk

  1. flygeredskap hos fugler og insekter
    Eksempel
    • fuglen slo med vingene
  2. noe som ligner en vinge (1, 1)
    Eksempel
    • vingene på en propell, vifte;
    • vingene på et fly
    • bot. hinnelignende sveveorgan på frukt, frø
      • vingene på frukten av lønn
  3. Eksempel
    • stå på vingen på kommandobrua

Faste uttrykk

  • komme på vingene
    lette, fly
  • stekke vingene på
    også i overført betydning: kue, hemme en
  • ta under sine vinger
    ta seg av, beskytte (noen)

stekke/klippe vingene på

Betydning og bruk

også i overført betydning: kue, hemme en;

pinakkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin pinna ‘vinge, murtind’

Betydning og bruk

spiss fjelltopp

helikopter

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk helix ‘spiral’ og pteron ‘vinge’

Betydning og bruk

vingeløst luftfartøy som ved hjelp av horisontal(e) rotor(er) kan gå rett opp eller ned eller stå stille i lufta

flygel 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk ‘vinge’

Betydning og bruk

stort, vingeformet klaverinstrument med vannrette strenger
Eksempel
  • spille flygel;
  • ved flyglet satt den verdensberømte pianisten

kivi

substantiv hankjønn

Opphav

fra maori

Betydning og bruk

vinge- og haleløs fugl som lever på New Zealand, av slekta Apteryx

komme på vingene

Betydning og bruk

lette, fly;
Se: vinge

ta under sine vinger

Betydning og bruk

ta seg av, beskytte (noen);
Se: vinge

bæreflate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. flate som en ting hviler på
  2. plan som holder et fly eller lignende oppe;