Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
814 treff

Bokmålsordboka 814 oppslagsord

ville 2

verb

Opphav

norrønt vilja

Betydning og bruk

  1. brukt som selvstendig verb: ha lyst til;
    ønske
    Eksempel
    • jeg både vil og ikke vil;
    • han vet ikke hva han vil;
    • hun ville at du skal komme;
    • jeg vil hjem;
    • gjør som du vil;
    • nå vil jeg ikke mer;
    • jeg har villet dette lenge
    • brukt som adjektiv:
      • en villet fornærmelse;
      • dette er villet politikk
  2. brukt som selvstendig verb: ha til hensikt;
    forsøke å oppnå
    Eksempel
    • hvor vil du med dette?
    • jeg vet ikke hva de vil oss;
    • hva vil dere her?
    • det er ikke godt å si hva de vil med livene sine
  3. ha lyst til eller på;
    ønske
    Eksempel
    • de verken kunne eller ville hjelpe oss;
    • vil dere ha litt kaffe?
    • jeg vil vite hvor du har vært;
    • nå vil jeg gå og legge meg;
    • hun vil gjøre det skikkelig;
    • når vil du møtes?
    • vi vil gjerne komme på besøk snart
  4. brukt om framtid: komme til å (1)
    Eksempel
    • det vil snart vise seg;
    • de vil nok angre på det;
    • han vil klare seg helt fint;
    • det vil bli fint når vi bare får ryddet litt
  5. brukt om tenkte tilfeller:
    Eksempel
    • det ville blitt slitsomt i lengden;
    • hva ville du ha gjort?
    • hvis jeg hadde bedre tid, ville jeg gjort en grundigere jobb;
    • hva ville de tro om de så oss nå?
    • det ville vært trist om du ikke var der;
    • om hun bare ville elske meg tilbake!
  6. få til;
    Eksempel
    • steinen ville ikke rikke seg;
    • klokka vil ikke gå lenger;
    • det vil seg ikke for dem
  7. brukt for å uttrykke en viss sikkerhet
    Eksempel
    • det vil helst gå godt;
    • jeg vil anta at de kommer;
    • ja, det vil jeg tro;
    • du vil vel kunne få igjen noe på forsikringen?
Artikkelside

uavhengig av

Betydning og bruk

uten hensyn til;
Eksempel
  • de kom til samme resultat uavhengig av hverandre;
  • uavhengig av om du vil eller ikke, må du være med
Artikkelside

æh

interjeksjon

Betydning og bruk

  1. brukt for å markere nøling, liten tenkepause eller usikkerhet;
    Eksempel
    • vil du ha kaffe? Æh, nei takk!
    • de eneste som kom, var Roger og han, æh, Gunnar
  2. brukt for å markere at en har forsnakket seg eller forsøker å unngå å forsnakke seg
    Eksempel
    • hvordan går det med kjæresten, æh, venninna di?
    • vi hadde bare en liten, æh, uenighet
Artikkelside

dra inn

Betydning og bruk

bringe noe eller noen inn i en situasjon;
Se: dra
Eksempel
  • unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
  • han vil helst ikke dras inn i saken
Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. trekke (1) mot seg;
    Eksempel
    • hal i og dra!
    • hun dro hardt i døra;
    • dra til seg hånden;
    • dra noen tettere inntil seg;
    • moren drar datteren i armen;
    • strømmen drar båten utover
  2. trekke noe (tungt) med eller etter seg;
    Eksempel
    • dra på en tung koffert;
    • passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
    • politiet dro forbryterne ut av bilen;
    • hesten drar kjerra opp bakken;
    • traktroren drar plogen over jordet;
    • han dro den tunge kroppen sin over gulvet
  3. fare til et annet sted;
    Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • skal vi dra på tur?
    • dra til fjells;
    • kan vi dra snart?
    • de dro hjem tidlig;
    • det gjør vondt å dra fra dere;
    • vi drar en tur til Bergen i helga;
    • toget drar videre nordover
  4. føre fra et sted til et annet
    Eksempel
    • dra for gardinene;
    • læreren dro gutten vekk fra de andre;
    • dra ut kontakten;
    • dra ut skuffen;
    • dra håret bakover;
    • dra forhenget til side;
    • dra dyna tettere rundt seg
  5. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar bilen framover
  6. stryke lett over
    Eksempel
    • hun dro hånden gjennom håret;
    • han drar fingeren varsomt langs kniven;
    • jeg dro kjapt over gulvet her i går
  7. ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
    Eksempel
    • dra sverdet;
    • tyvene dro kniv;
    • dra fram noe fra under senga;
    • kunden drar opp lommeboka og betaler;
    • han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
  8. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet;
    • munnen dro seg ut i et stort smil
  9. lokke til seg;
    ha tekke på
    Eksempel
    • blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
    • mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
    • han skulle dra damer med gitaren;
    • komikeren drar fulle hus i hele landet
  10. komme fram til;
    Eksempel
    • dra opp retningslinjer;
    • historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
    • vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
  11. ta et drag (3);
    suge inn, trekke inn
    Eksempel
    • dra pusten dypt;
    • han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
  12. tilegne seg;
    samle, vinne, få
    Eksempel
    • vi må dra lærdom av denne episoden;
    • de drar nytte av andres erfaringer
  13. kle av eller på seg
    Eksempel
    • dra på seg buksa;
    • dra genseren over hodet;
    • dra av seg kjolen
  14. komme inn på;
    bringe på tale, trekke fram, ta opp
    Eksempel
    • det fins mange eksempler en kan dra fram;
    • dra opp en ny debatt om EU
  15. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  16. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra;
    • kan noen andre dra litt?
  17. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg
  18. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi;
    • en kald vind dro over høyden

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    1. reise fra;
      forlate (1)
      • det er tungt å dra fra barna sine
    2. gjøre avstand større
      • laget dro fra konkurrentene
    3. trekke noe til side
      • hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
  • dra inn
    bringe noe eller noen inn i en situasjon;
    trekke (5) inn, innblande
    • unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
    • han vil helst ikke dras inn i saken
  • dra lasset
    gjøre det meste av arbeidet
    • jeg kan ikke dra lasset alene;
    • kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
    • dra omsorg for sin syke ektefelle
  • dra på
    1. øke farten
      • mange sjåfører drar på over sletta
    2. smøre tykt på;
      overdrive
      • jeg liker å dra på litt for å få en god historie
    3. ta hardt i;
      trykke til
      • bandet drar på litt ekstra i refrenget
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
    • foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
  • dra på seg
    skaffe seg (noe uønsket);
    pådra seg, måtte finne seg i
    • dra på seg en bot;
    • dra på seg gult kort;
    • dra på seg en skade
  • dra på årene
  • dra seg
    1. dovne seg
      • ligge og dra seg til langt på dag
    2. kare seg
      • turlaget dro seg opp fjellet;
      • om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
      • ettåringen dro seg bortover gulvet
    3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
      • troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
      • hen dro seg ofte unna vennene sine;
      • ulven dro seg vekk mellom trærne;
      • dra deg vekk, din pøbel!
    4. forløpe, li (2, 1)
      • dagen drar seg mot kveld;
      • kampen begynner å dra seg mot slutten
  • dra seg til
    gå mot et høydepunkt;
    spisse seg til, skjerpes
    • nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
    • utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
  • dra til
    1. stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    2. slå til noen
      • dra til noen midt i ansiktet
  • dra ut
    1. vare lenge;
      trekke ut
      • de frykter saken drar ut i tid
    2. hale ut;
      drøye (2)
      • mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden
Artikkelside

enten … eller …

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
    Eksempel
    • enten i dag eller i morgen;
    • enten går det, eller så går det ikke;
    • enten Per eller Ola eller Kjell
  2. brukt for å innlede vilkårssetninger og indirekte spørresetninger
    Eksempel
    • vi blir med enten det blir sol eller regn;
    • enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opprinnelig ‘av annen skikkelse, på annen måte’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne to ledd som står for gjensidig utelukkende alternativer
    Eksempel
    • pengene eller livet;
    • nå eller aldri;
    • et være eller ikke være
  2. brukt til å sideordne to eller flere ledd som står for nokså likeverdige alternativer
    Eksempel
    • lite eller ingenting;
    • få eller ingen;
    • feste noe med en knapp eller lignende
  3. brukt til å binde sammen to ledd som betyr det samme
    Eksempel
    • ingen hvisking eller tisking;
    • Bibelen eller Den hellige skrift
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykke at det finnes et annet, men ofte mindre sannsynlig, alternativ
    Eksempel
    • går det bra, eller?
    • klar for ferie, eller?

Faste uttrykk

  • enten … eller …
    1. brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
      • enten i dag eller i morgen;
      • enten går det, eller så går det ikke;
      • enten Per eller Ola eller Kjell
    2. brukt for å innlede vilkårssetninger og indirekte spørresetninger
      • vi blir med enten det blir sol eller regn;
      • enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
    • de fikk verken mat eller vann;
    • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
    • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
    • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne
Artikkelside

tiårsperiode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tidsrom på (om lag) ti år
Eksempel
  • kriminaliteten har hatt en jevn økning over en tiårsperiode;
  • i løpet av en tiårsperiode vil det bli behov for økt rekruttering
Artikkelside

pluss 3

adverb

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrevet +);
    Eksempel
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • varen koster 15 kr per kilo pluss 24 % mva.
  2. brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
    Eksempel
    • pluss fire grader celsius (+4 °C)
  3. brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
    Eksempel
    • få 4+ på prøven

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskudd (1)
    • arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
    cirka
    • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
    • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

uavhengig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er avhengig;
som står fritt;
selvstendig, fri
Eksempel
  • en uavhengig stat;
  • være økonomisk uavhengig;
  • de kom til samme resultat uavhengig av hverandre
  • brukt som substantiv:
    • hun representerer de uavhengige

Faste uttrykk

  • uavhengig av
    uten hensyn til;
    uansett (1) om
    • uavhengig av om du vil eller ikke, må du være med
Artikkelside