Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 642 oppslagsord

ville 2

verb

Opphav

norrønt vilja

Betydning og bruk

i betydning 1 selvstendig verb, i betydning 2–5 hjelpeverb
  1. kreve (med underforstått infinitiv);
    ønske, ha lyst til
    Eksempel
    • verken kunne eller ville;
    • jeg både vil og ikke vil;
    • han vet ikke hva han vil;
    • folket vil frihet;
    • en kan det en vil;
    • hun vil at du skal komme;
    • at noen kan ville seg så vondt!
    • hva vil du her?
    • ville noen til livs;
    • ville av gårde, hjem, forbi, fram i verden
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • en villet fornærmelsetilsiktet
  2. med infinitiv: ønske, ha lyst til
    Eksempel
    • jeg vil ha mat;
    • jeg vil vite det;
    • jeg vil ikke ha deg annerledes;
    • hun vil alltid være best;
    • hva vil du gjøre nå?
    • jeg vil i det lengste tro det
    • om ting:
      • klokka vil ikke gå
  3. om (fram)tid: komme til å
    Eksempel
    • det vil snart vise seg;
    • de vil nok angre på det
  4. i preteritum om tenkt tilfelle:
    Eksempel
    • det ville blitt slitsomt i lengden;
    • hva ville du (ha) gjort?
    • hvis jeg hadde penger, ville jeg …;
    • det ville seg ikke slik
    • i ønskende utrop:
      • bare de ville reise!
  5. med svekket betydning:
    Eksempel
    • det vil helst gå godt;
    • jeg vil anta at de kommer;
    • det vil sise si (3, 6)

siden 2, sia

adverb

Opphav

norrønt síðan

Betydning og bruk

  1. senere, etterpå, etter den tid
    Eksempel
    • siden har jeg ikke prøvd;
    • først deg, siden meg
  2. eller så lang tid fra noe skjedde
    Eksempel
    • det er lenge siden;
    • for to år siden
  3. brukt som preposisjon: fra (et gitt tidspunkt)
    Eksempel
    • jeg har bodd her siden nyttår

Faste uttrykk

  • før eller siden
    på et eller annet tidspunkt
    • før eller siden vil det skje en ulykke
  • verken før eller siden
    ikke på noe tidspunkt;
    aldri
    • verken før eller siden har hun ledd så mye;
    • noe sånt har jeg aldri opplevd, verken før eller siden

lukke 2

verb

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt lykja og norrønt lúka

Betydning og bruk

  1. ha igjen;
    motsatt åpne
    Eksempel
    • kan du lukke vinduet?
    • jeg glemte å lukke igjen døra;
    • de hadde pakket så mye at det var vanskelig å lukke kofferten;
    • hun lukket bøkene for kvelden
  2. Eksempel
    • butikken lukker klokka 17;
    • han har lukket seg inne i seg selv
  3. brukt som adjektiv: stengt
    Eksempel
    • en lukket dør;
    • hun er en veldig lukket person;
    • saken ble diskutert i et lukket møte;
    • han er med i en lukket gruppe

Faste uttrykk

  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • lukke munnen på
    få til å tie
    • resultatene lukket munnen på kritikerne
  • lukke opp
    åpne
    • vil du lukke opp for meg?
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • lukke øynene for
    late som en ikke ser eller merker (noe)
    • lukke øynene for problemene
  • lukket ansikt
    ansikt som ikke røper noe;
    mørkt eller uttrykksløst ansikt
  • lukket avdeling
    del av for eksempel fengsel eller psykiatrisk sykehus der dørene er låst, slik at beboerne ikke kan gå ut uten tilsyn
  • lukket bil
    bil med fast tak;
    til forskjell fra kabriolet (1)
  • lukket land
    • land en ikke fritt kan reise til
    • fagområde en ikke forstår
      • moderne malerkunst er et lukket land for meg
  • lukket studium
    studium med begrenset opptak

velge og vrake

Betydning og bruk

kunne ta det en helst vil ha;

forfengelig

adjektiv

Opphav

av gammeldansk forfæng ‘som bare får litt’; jamfør fåfengt

Betydning og bruk

  1. som legger vekt på utseende;
    som vil være vellykket
    Eksempel
    • hun er forfengelig;
    • en forfengelig narr
  2. Eksempel
    • et forfengelig håp

hardere/kraftigere/sterkere lut

Betydning og bruk

kraftigere virkemiddel;
Se: lut
Eksempel
  • regjeringen vil bruke sterkere lut mot kriminalitet;
  • for å endre meningene må det kraftigere lut til

olje 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av latin oleum ‘olivenolje’; beslektet med oliven (1

Betydning og bruk

  1. flytende stoff dannet av døde planter og dyr og vunnet ut fra dypere jordlag, brukt for eksempel til brensel og drivstoff;
    Eksempel
    • bore etter olje;
    • vi må skifte olje på bilen
  2. flytende fettstoff som utvinnes av planter eller dyr og brukes til for eksempel føde eller legemiddel
    Eksempel
    • animalsk olje;
    • vegetabilske oljer;
    • stek grønnsakene i olje
  3. Eksempel
    • bildet er malt i olje
  4. Eksempel
    • de har investert i olje;
    • han jobber i oljen

Faste uttrykk

  • gyte/helle olje på ilden
    gjøre raseriet eller konflikten større;
    gjøre vondt verre
    • ordene hennes har helt olje på ilden;
    • vedtaket vil gyte olje på ilden
  • gyte/helle olje på opprørt hav
    • helle olje på sjøen for å dempe bølgene
    • dempe en konflikt
      • løsningen kan gyte olje på opprørt hav;
      • rektor greide å helle olje på opprørt hav
  • den siste olje
    • sakrament i den katolske kirken som blir gitt til døende
    • de siste rådene og formaningene;
      en siste finpuss

lut 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lútr, beslektet med latin lavare ‘vaske’; jamfør lauge

Betydning og bruk

væskeløsning av hydroksid av alkalimetall, blant annet brukt til vasking, rensing eller bløtlegging
Eksempel
  • lut reagerer basisk

Faste uttrykk

  • hardere/kraftigere/sterkere lut
    kraftigere virkemiddel
    • regjeringen vil bruke sterkere lut mot kriminalitet;
    • for å endre meningene må det kraftigere lut til
  • det skal sterk lut til skurvete hoder
    en må ta i bruk harde midler for å få bukt med en plage
  • gå for lut og kaldt vann
    få for lite stell og omsorg
    • ungene gikk for lut og kaldt vann

gyte/helle olje på ilden

Betydning og bruk

gjøre raseriet eller konflikten større;
gjøre vondt verre;
Se: olje
Eksempel
  • ordene hennes har helt olje på ilden;
  • vedtaket vil gyte olje på ilden

makt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt makt, fra lavtysk; beslektet med måtte

Betydning og bruk

  1. det å kunne bestemme over andre eller kunne styre en utvikling;
    sterk innflytelse;
    Eksempel
    • kunnskap er makt;
    • jeg vil gjøre alt som står i min makt for å gjennomføre endringene;
    • det står ikke i min makt å hindre det;
    • vanens makt;
    • makt korrumperer;
    • komme til makten;
    • ha makten i landet;
    • sitte med makten
  2. stat eller institusjon som har makt (1)
    Eksempel
    • en nøytral makt;
    • gå i tjeneste hos en fremmed makt
  3. kraft, styrke
    Eksempel
    • ta i av all makt;
    • bruke makt for å åpne døra
  4. vold, tvang
    Eksempel
    • bruke makt for å oppnå noe;
    • makt
  5. stridskrefter
  6. overnaturlig vesen
    Eksempel
    • himmelske makter;
    • gode og onde makter

Faste uttrykk

  • få/ha noen i sin makt
    få eller ha råderett over noe eller noen
    • hun har språket i sin makt;
    • kongen hadde bøndene i sin makt
  • ha ordet i sin makt
    være god til å uttrykke seg
  • maktens korridorer
    sted der noen samles og blir enige om hvordan de skal gå fram i behandlingen av politiske saker
    • maktens korridorer på Stortinget
  • sette makt bak noe
    tvinge fram noe
    • være villig til å sette makt bak kravene
  • stå ved makt
    være gyldig