Avansert søk

3532 treff

Bokmålsordboka 3532 oppslagsord

ved 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viðr ‘tre, skog, tømmer’

Betydning og bruk

  1. dødt og hardt cellevev i røtter, stammer og grener hos trær, busker og lyng
    Eksempel
    • bjørka er hard i veden
  2. kappet og kløyvd trevirke brukt til brensel
    Eksempel
    • sanke ved;
    • fyre med ved;
    • sage ved;
    • de hogde all veden i går
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: busk eller lite tre

Faste uttrykk

  • bære ved til bålet
    handle eller ytre seg på en måte som øker konflikt eller sinne;
    helle bensin på bålet
  • hel ved
    1. massivt tre
      • sjekk om det er laminat eller hel ved
    2. helstøpt (2), solid (4) person eller produkt
      • hun er hel ved
  • mellom barken og veden
    i en vanskelig stilling
    • de havnet mellom barken og veden

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við, viðr

Betydning og bruk

  1. nær inntil;
    i nærheten av
    Eksempel
    • sitte ved bordet;
    • katten varmer seg ved ovnen;
    • hun har arr ved munnen;
    • de bor ved kysten;
    • slaget ved Fimreite
  2. brukt for å vise tilknytning til institusjon, arrangement eller lignende;
    jamfør på (5)
    Eksempel
    • studere ved universitetet;
    • være ansatt ved biblioteket;
    • være til stede ved en tilstelning
  3. brukt for å uttrykke at en viss egenskap eller et visst forhold er forbundet med noe eller noen;
    knyttet til
    Eksempel
    • se fordelene ved noe;
    • han hadde noe fremmed ved seg;
    • den omstridte siden ved saken
  4. brukt for å uttrykke en viss fysisk eller mental tilstand
    Eksempel
    • være ved bevissthet;
    • de var ved godt mot
  5. brukt for å angi et omtrentlig tidspunkt (eller en hendelse brukt som tidsreferanse)
    Eksempel
    • ved femtiden;
    • ved avreisen;
    • ved første anledning
  6. som følge av;
    Eksempel
    • miste alt ved brann;
    • bli reddet ved et hell;
    • le ved tanken på noe
  7. når det gjelder;
    Eksempel
    • det er ingenting å gjøre ved det
  8. brukt for å angi middel eller måte: gjennom, med
    Eksempel
    • klare seg ved egen hjelp;
    • holde seg i form ved å sykle;
    • nevne noen ved navn;
    • steke noe ved svak varme
  9. brukt for å angi den ansvarlige eller handlende i en bestemt sammenheng
    Eksempel
    • underholdning ved elever fra kulturskolen;
    • idrettslaget møtte ved formannen
  10. brukt som adverb i forbindelse med visse verb
    Eksempel
    • legge ved svarporto

Faste uttrykk

  • bli ved
    fortsette
    • jeg kan bli ved å være som jeg er
  • ikke komme noen/noe ved
    ikke angå noen eller noe
  • snakkes ved
    ta seg en prat
    • vi får snakkes ved om noen dager
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lovt det, må du stå ved det;
    • jeg står ved valget mitt
  • vare ved
    fortsette
    • konflikten varer ved;
    • en trampeklapp som varte ved
  • være ved
    1. vedgå (1), innrømme
      • hun vil ikke være ved at hun har løyet
    2. være i ferd med;
      holde på (2)
      • et land som er ved å bli skremmende polarisert;
      • være nær ved å miste motet

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv:
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • aviser som Aftenposten, VG, Dagbladet med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi og flere

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

  1. få til å ligge, plassere i vannrett stilling
    Eksempel
    • legge duk på bordet;
    • jeg la nøklene på bordet;
    • hun legger hånden på skulderen hans;
    • hvor har du lagt avisen?
  2. sette eller stille fra seg;
    plassere i en viss orden
    Eksempel
    • legge bandasje på såret;
    • legge kabal;
    • høna legger egg hver dag;
    • legge armen rundt noen
  3. dekke, kle
    Eksempel
    • legge fliser på badet;
    • legge papp på taket
  4. utforme, bygge, lage
    Eksempel
    • legge en ny vei;
    • legge planer;
    • han la grunnen til et samarbeid;
    • legge vin
  5. ta veien, dra;
    styre, stevne
    Eksempel
    • legge av sted;
    • legge på sprang;
    • skipet legger til kai
  6. fastsette, pålegge
    Eksempel
    • legge avgift på forbruk;
    • legge forpliktelser på styret;
    • de legger press på myndighetene
  7. bruke, ofre
    Eksempel
    • han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

  • legge an på noen
    streve for å få noen til kjæreste
  • legge av
    1. holde tilbake;
      spare
      • hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
    2. kvitte seg med
      • legge av en uvane
  • legge bak seg
    1. forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    2. gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • legge etter seg noe
    etterlate seg noe
    • han har lagt etter seg et testament
  • legge fra seg
    1. sette bort;
      plassere
      • legge fra seg utstyret i et skap
    2. bli ferdig med;
      glemme
      • legge fra seg drømmen om utdanning
  • legge fram
    presentere
    • regjeringen la fram et forslag
  • legge i
    oppfatte, forstå
    • hva legger du i det ordet?
  • legge i seg
    spise mye
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • legge imot
    komme med innvendinger
    • han hadde ikke lyst til å legge imot
  • legge inn
    1. sette inn;
      installere (1)
      • legge inn vann og elektrisitet
    2. plassere i eller innenfor noe
      • hun la inn snus i munnen;
      • vi la inn resultatene i databasen;
      • de velger å legge inn en pause i studiene
    3. gi beskjed om;
      melde
      • legge inn bud på en leilighet;
      • legge inn en protest
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge inn årene
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • legge ned
    1. få til å ligge nede;
      plassere
      • legge ned krans på graven;
      • legge ned en kabel
    2. gi opp, slutte med
      • legge ned verkstedet;
      • legge ned arbeidet
    3. hermetisere
      • legge ned frukt
    4. framsette, nedlegge
      • legge ned påstand om frifinnelse;
      • legge ned veto
    5. utføre, gjøre
      • legge ned arbeid i en søknad
  • legge om
    endre
    • legge om kursen;
    • legge om til vinterdekk
  • legge opp
    1. særlig i idrett: slutte
      • han la opp som aktiv
    2. lage masker når en strikker eller hekler
      • hun la opp masker til et strikketøy
  • legge opp til
    forberede, grunnlegge, begynne med
    • det legges opp til en pakkeløsning;
    • kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
  • legge på
    gjøre større;
    øke
    • de måtte legge på prisene på varene sine
  • legge på seg
    bli tykkere
    • hun begynte å legge på seg
  • legge sammen
  • legge seg
    1. innta en liggende stilling;
      gå til sengs
      • legge seg på magen;
      • han er trøtt og legger seg for å sove;
      • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
      • hunden la seg på gulvet
    2. bli liggende
      • støvet legger seg overalt;
      • isen la seg på fjorden;
      • godsakene legger seg på sidebeina
    3. stilne, spakne
      • stormen legger seg;
      • applausen har lagt seg
  • legge seg bort i/borti
    blande seg (utidig) inn i
    • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker;
    • hun la seg alltid bort i andres problem
  • legge seg etter
    1. prøve å få tak i
      • hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
    2. prøve å lære seg
      • han la seg etter å lære fransk
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
  • legge seg imellom
    gå imellom, få ende på en strid;
    mekle
  • legge seg opp
    samle på, spare
    • legge seg opp en anselig premiesamling;
    • hun la seg opp penger
  • legge seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • de legger seg oppi ting de ikke har noe med
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
  • legge seg til
    1. bli liggende til sengs
    2. skaffe seg
      • legge seg til uvaner
  • legge seg ut med
    komme i strid med
  • legge til
    plusse på, føye til
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • legge ut
    1. starte en reise
      • legge ut på en ferd
    2. betale for
      • legge ut for maten
    3. sette ut;
      plassere
      • legge ut miner
    4. gjøre tilgjengelig
      • legge ut billetter for salg;
      • hun legger ut bilder på nettsiden
  • legge ut om
    berette, forklare (i det vide og det brede)
  • legge ved
    la ligge sammen med noe annet;
    jamfør vedlegg
    • en må legge ved en cv når en søker jobb
  • legge veien om
    reise innom
    • hun legger veien om Oslo
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
  • legge vinn på
    bestrebe seg på;
    anstrenge seg for;
    gjøre seg umake med

kulturpessimisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tro eller forestilling om at sider ved den kulturelle utviklingen går i negativ retning;
Eksempel
  • sivilisasjonskritikk og kulturpessimisme

karikatur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk ‘overlessing’; jamfør karikere

Betydning og bruk

  1. framstilling (tegning, film eller lignende) der typiske trekk ved den eller det som framstilles, er overdrevne eller forvrengte på en satirisk eller komisk måte;
    jamfør parodi
    Eksempel
    • tegne karikaturer;
    • hele filmen ble en karikatur
  2. forvrengt motstykke av noe eller noen
    Eksempel
    • drive noe ut i karikaturen

huslege

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: lege som en husstand henvender seg til ved sykdom

havnekontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kontor til daglig leder og administrasjonen ved en havn
Eksempel
  • et lokalt havnekontor;
  • mannskapet ble ringt opp av havnekontoret i Haugesund

pinne 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pinni

Betydning og bruk

  1. lite smalt stykke av tre eller annet materiale;
    Eksempel
    • pirke borti noe med en pinne;
    • spise sushi med pinner
  2. noe som minner om en pinne (1, 1), liten fisk eller lignende
    Eksempel
    • vi fikk bare noen pinner
  3. Eksempel
    • ta seg en pinne
  4. liten kjøtt- eller fiskerett ved siden av eller etter et grøtmåltid;
    jamfør grøtpinne

Faste uttrykk

  • dette av pinnen
    bli overrasket;
    miste fatningen
  • full pinne
    stor fart;
    maksimal ytelse
    • kjøre for full pinne;
    • hun gav full pinne
  • ikke legge to pinner i kors
    ikke gjøre noen ting
  • kjærlighet på pinne
    sukkertøy festet på en pinne
  • stiv som en pinne
    svært stiv;
    ubevegelig
    • hun var stiv som en pinne av redsel
  • stå på pinne for
    være svært tjenestevillig
  • vandrende pinne
  • vippe av pinnen
    1. sette til side;
      fortrenge
      • et forsøk på å vippe statsråden av pinnen
    2. bringe ut av fatning
      • han er god til å kontrollere egne følelser og lar seg ikke vippe av pinnen
  • vippe pinne
    i barnelek: støte en pinne av sted med en annen pinne så langt som mulig, og uten at motparten fanger den

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

  1. med maksimalt innhold;
    fylt (til randen)
    Eksempel
    • et fullt glass med vann;
    • ha fullt program;
    • være full av ideer;
    • gjestelisten er full;
    • ha hendene fulle av kopper og glass;
    • bussene er fullere enn de pleier
  2. fullstendig, komplett, hel, uavgrenset
    Eksempel
    • oppgi fullt navn;
    • være ansatt i full stilling;
    • jeg mener det i fullt alvor!
    • være i sin fulle rett;
    • stå i full blomst;
    • ha full kontroll på alle detaljene;
    • være ved full bevissthet
    • brukt som adverb
      • stå fullt på høyde;
      • tro fullt og fast på;
      • ikke fullt så mye
  3. Eksempel
    • drikke seg full;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • dørgende full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • for fulle mugger
    av all sin kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • sette i gang for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • hun satset for fullt på musikken;
    • maskinen går for fullt
  • fullt hus
    1. sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    2. i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    3. beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikelig av
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det holder
    • rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde