Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
15 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

utrette

verb

Opphav

av lavtysk utrichten

Betydning og bruk

gjøre, klare, makte
Eksempel
  • ikke kunne utrette stort;
  • få utrettet mye
Artikkelside

øve

verb

Opphav

av lavtysk oven; samme opprinnelse som tysk üben

Betydning og bruk

  1. utvikle og forbedre sine ferdigheter på et bestemt område ved å gjenta en bestemt handling eller aktivitet mange ganger;
    jamfør øvd
    Eksempel
    • en god pianist må øve flere timer daglig;
    • koret øver jevnlig;
    • studenten øver på å snakke fransk;
    • brannvesenet øvde på å slokke skogbrann;
    • elevene har øvd mye på revyen
  2. utrette, utføre;
    få i stand, skape;
    anvende;
    la komme til uttrykk
    Eksempel
    • øve gode gjerninger;
    • øve innflytelse på noen;
    • øve press på næringslivet;
    • sikre at myndighetene ikke øver urett mot den enkelte;
    • han har øvd vold mot samboeren;
    • ha frihet til å øve kritikk

Faste uttrykk

  • øve inn
    forberede seg på å framføre noe ved å gjenta det mange ganger;
    trene på
    • øve inn en ny sang;
    • de øvde inn et nytt teaterstykke
  • øve opp
    få til å bli sterkere, bedre, flinkere eller lignende ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger;
    trene opp;
    lære opp
    • øve opp igjen beinet etter skaden;
    • læreren øver elevene opp i leseferdigheter
  • øve seg
    prøve å oppnå større dyktighet ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger
    • øve seg på ski;
    • elevene øver seg i å framføre et foredrag
Artikkelside

slå to fluer i en smekk

Betydning og bruk

utrette to ting;
oppnå to fordeler samtidig;
Se: flue, smekk
Artikkelside

kniven på strupen

Betydning og bruk

trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe;
Eksempel
  • han har kniven på strupen;
  • hun fikk kniven på strupen;
  • laget spilte med kniven på strupen;
  • nå er det kniven på strupen for dem
Artikkelside

smekk 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av smekke (2

Betydning og bruk

  1. lite slag, rapp
    Eksempel
    • få en smekk over fingrene
  2. lite smell
    Eksempel
    • det gav en smekk i låsen
  3. Eksempel
    • få seg en kraftig smekk

Faste uttrykk

  • slå to fluer i en smekk
    utrette to ting;
    oppnå to fordeler samtidig
Artikkelside

strupe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strúpi, strjúpi

Betydning og bruk

  1. forreste del av halsen
  2. øverste del av luft- og spiserøret
    Eksempel
    • det kom noen rare lyder fra strupen

Faste uttrykk

  • fukte/væte strupen
    drikke (litt)
  • gå/fly i strupen på
    gå til angrep på
    • hun gikk rett i strupen på kritikerne;
    • politikerne flyr i strupen på hverandre
  • kniven på strupen
    trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe
    • han har kniven på strupen;
    • hun fikk kniven på strupen;
    • laget spilte med kniven på strupen;
    • nå er det kniven på strupen for dem
Artikkelside

skrive

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Betydning og bruk

  1. frambringe skrift på papir eller skjerm ved hjelp av penn, blyant, tastatur eller lignende
    Eksempel
    • skrive utydelig;
    • skrive navnet sitt;
    • skrive brev;
    • skrive bøker;
    • skrive med blyant;
    • skrive på pc;
    • skrive på en avhandling
  2. angi at det er et visst år, en viss dato eller et visst klokkeslett
    Eksempel
    • i dag skriver vi den 14. februar
  3. komponere
    Eksempel
    • skrive musikk som folk liker

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å være forfatter eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske navnetrekk
  • skrive fra seg
    skriftlig gi avkall på noe og overlate det til en annen
  • skrive historie
    utrette noe som vil huskes for ettertiden;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    1. sette på papiret;
      nedtegne
    2. sette ned verdien på en eiendel;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbedre en tekst;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    1. oppta fortegnelse over;
      notere ned
    2. gi igjen tidligere verdi;
      revaluere
    3. være sikker på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på
    1. oppføre noe som gjeldspost for noen
    2. sette navnet sitt (som godkjenning) på (et dokument)
  • skrive på for
    forplikte seg som kausjonist for noen
  • skrive seg
    bruke et annet navn enn sitt eget (i underskrift)
    • han blir kalt Basen, men han skriver seg Ole Nilsen
  • skrive seg bak øret
    merke seg noe
  • skrive seg fra
    stamme fra;
    datere seg fra
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i forening eller lignende
  • skrive til
    sende brev til noen
  • skrive under på
    1. godta ved sin underskrift
    2. i overført betydning: (muntlig) forsikre om noe
  • skrive ut
    1. forordne, pålegge
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyvalg
    2. trykke digitalt dokument på papir ved hjelp av skriver
    3. kalle ut soldater;
      innrullere (1)
    4. gi skriftlig erklæring om at en pasient kan forlate sykehuset
      • han ble skrevet ut fra sykehuset
  • som skrevet står
    som alle vet
  • stå skrevet
    være en allmenngyldig sannhet
Artikkelside

kniv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knífr

Betydning og bruk

  1. redskap med skaft og blad (2) til å skjære med
    Eksempel
    • spise med kniv og gaffel;
    • stikke noen med kniv
  2. skjærende del i maskin
    Eksempel
    • kniven i en slåmaskin

Faste uttrykk

  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
  • kniven på strupen
    trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe
    • han har kniven på strupen;
    • hun fikk kniven på strupen;
    • laget spilte med kniven på strupen;
    • nå er det kniven på strupen for dem
  • komme under kniven
    bli operert
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp
Artikkelside

historie

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av gresk historia ‘undersøkelse, viten’

Betydning og bruk

  1. utviklingsgang i tid uten nærmere avgrensning
    Eksempel
    • jordens historie;
    • menneskehetens historie
  2. (vitenskapen om) menneskenes kulturutvikling eller en avgrenset del av den
    Eksempel
    • landene i Midtøsten har en svært gammel historie;
    • være godt inne i Norges eldste historie;
    • Bergen bys historie;
    • historiens første kvinnelige president
  3. livsløp, skjebne
    Eksempel
    • vi fikk høre hele hennes historie
  4. verk, (lære)bok i historie (2)
    Eksempel
    • skrive Norges historie fra 1814 til 1905
  5. skolefag, studium med historie (2) som emne
    Eksempel
    • ha tre timer historie i uka;
    • studere historie;
    • ta mastergrad i historie
  6. mindre fortelling, anekdote, skrøne
    Eksempel
    • fortelle historier;
    • grove historier;
    • morsomme historier;
    • dikte opp en fæl historie
  7. (pinlig, ubehagelig) hending, opplevelse, sak
    Eksempel
    • det ble en dyr historie;
    • en nydelig historie;
    • han har visst vært innblandet i en del småkriminelle historier

Faste uttrykk

  • gå over i historien
    1. bli husket (for noe)
    2. ta slutt, være til ende
  • historiens dom
    ettertidens vurdering
  • historiens skraphaug
    sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
    • apartheid havnet på historiens skraphaug
  • skape historie
    utrett noe som vil huskes for ettertiden;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noe som vil huskes for ettertiden;
    skape historie
  • være historie
    ikke finnes lenger;
    være forbi, foreldet eller gammeldags
    • dette er nå historie
Artikkelside

fyllest

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk vulleisten, opprinnelig ‘utrette til fulle’

Faste uttrykk

  • gjøre fyllest for seg
    gjøre rett og skjell for seg;
    fylle plassen sin
    • hun gjør fyllest for sin lønn
  • skje fyllest
    skje fullt ut;
    oppfylles
    • rettferdighet skal skje fyllest
Artikkelside