Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
123 treff

Bokmålsordboka 123 oppslagsord

ulykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt úlykka; fra lavtysk ungelucke

Betydning og bruk

  1. tilfeldig større skade, alvorlig uhell, katastrofe
    Eksempel
    • bilulykke, flyulykke, togulykke;
    • når ulykken først er ute;
    • en ulykke kommer sjelden alene;
    • ulykken skjedde da bilen skulle kjøre forbi;
    • nasjonen ble rammet av store ulykker;
    • bli utsatt for en ulykke
  2. skadelig forhold, ulykkelig omstendighet eller skjebne
    Eksempel
    • det ville ikke være noen ulykke om han fikk avslag;
    • alkoholen ble hennes ulykke;
    • det er en ulykke å vokse opp i et dårlig miljø

Faste uttrykk

  • gjøre en ulykke på
    påføre alvorlig skade på
    • gjøre ulykke på seg selv
  • gjøre en ulykke på seg
    ofte: ta sitt liv
  • komme i ulykka
    bli uønsket gravid
Artikkelside

all landsens ulykke

Betydning og bruk

all mulig ulykke;
Artikkelside

det hevner seg

Betydning og bruk

det vil føre til ulykke;
det straffer seg;
Se: hevne
Eksempel
  • det hevner seg å være uærlig
Artikkelside

ta med i dragsuget

Betydning og bruk

rive med, trekke inn i felles ulykke;
Artikkelside

dra med i dragsuget

Betydning og bruk

rive med, trekke inn i felles ulykke;
Artikkelside

gå med i dragsuget

Betydning og bruk

bli revet med, trukket inn i felles ulykke;
Artikkelside

være tretten til bords

Betydning og bruk

være i et selskap med tretten personer, noe som kan tolkes som at en ulykke vil skje;
Artikkelside

med døden til følge

Betydning og bruk

som volder død (1, 1);
Se: død
Eksempel
  • bli utsatt for en ulykke med døden til følge;
  • kroppsskade med døden til følge
Artikkelside

komme i ulykka

Betydning og bruk

tidligere om ugift kvinne: bli med barn; bli uønsket gravid;
Se: ulykke
Artikkelside

gjøre en ulykke på noen

Betydning og bruk

gjøre, slå noen helseløs;
Se: ulykke
Artikkelside
Side 1 av 13