Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med tyte (1 og tyte (2 trolig fra barnespråk om noe som stikker fram; samme opprinnelse som tutt

Betydning og bruk

  1. rør eller annet framspring til å helle væske igjennom
    Eksempel
    • tuten på kaffekanna
  2. lydtrakt på blåseinstrument, gammeldags grammofon eller lignende

tut 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av tute (2

Betydning og bruk

  1. tutende signal fra instrument, varslingsapparat eller lignende
    Eksempel
    • høre tut fra en bil;
    • sirenenes tut
  2. hyl, ul (1 eller skrik fra dyr eller menneske
    Eksempel
    • høre uglas tut

tute 2

verb

Betydning og bruk

  1. lage lange, høye lyder
    Eksempel
    • ulven tuter;
    • ugla tutet i tretoppen;
    • vinden tuter mellom husene
  2. lage (lange) toner med et musikkinstrument, signalinstrument eller lignende
    Eksempel
    • tute i hornet;
    • bilen tutet på fotgjengeren;
    • båten tutet da den la fra kai;
    • bilistene tuter utålmodig
  3. gråte kraftig og intenst;
    Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • tut og kjør
    det å gjøre noe hodestups, uten å tenke på konsekvensene;
    det å gjøre noe uplanlagt
    • kampen var tut og kjør;
    • utbyggingen av bydelen var bare tut og kjør
  • tute med ulvene
    gjøre som de en omgås med gjør
    • en må tute med de ulvene en er sammen med;
    • de tutet med de store ulvene
  • tute ørene fulle med
    stadig få høre om noe
    • mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
    • vi tutes ørene fulle av formaninger

ul 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av ule

Betydning og bruk

det å ule;
lyd når noe eller noen uler;
Eksempel
  • ulet fra vinden;
  • sette i et ul

tutekanne, tutkanne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tutekopp, tutkopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kopp med lokk og tut i lokket
Eksempel
  • barnet drakk av en tutekopp

tut og kjør

Betydning og bruk

det å gjøre noe hodestups, uten å tenke på konsekvensene;
det å gjøre noe uplanlagt;
Se: tute
Eksempel
  • kampen var tut og kjør;
  • utbyggingen av bydelen var bare tut og kjør

tyte 2

verb

Opphav

norrønt þjóta; av tut (1

Betydning og bruk

  1. stikke ut eller fram, særlig på grunn av for liten plass
    Eksempel
    • klærne tyter ut av kofferten
  2. piple eller sive ut
    Eksempel
    • han klemte på bæret så saften tøt ut
  3. snakke i ett sett;
    Eksempel
    • hun tøt gjennom hele filmen;
    • hva tyter du etter;
    • han har tytt om dette siden jul

valthorn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk ‘skoghorn’

Betydning og bruk

messingblåseinstrument med et langt rør kveilet rundt i sirkel som munner ut i en stor, traktformet tut

trakt 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin; opphavlig av latin trajicere ‘slå over (fra en beholder til en annen)’

Betydning og bruk

  1. kjegleformet hul redskap med tut nederst, særlig til å helle væske over på flasker eller lignende med smal hals
    Eksempel
    • helle saften gjennom en trakt og ned i flaska
  2. hul gang eller passasje som minner om en trakt (2, 1)
    Eksempel
    • vinden blåser gjennom trakten mellom fjellveggene