Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

tukter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noe(n) som tukter

tukte

verb

Opphav

norrønt tykta; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. oppdra strengt;
    straffe (korporlig)
    Eksempel
    • den som elsker sin sønn, tukter ham tidligOrdsp 13,24
  2. i overført betydning: vinne over
    Eksempel
    • det norske fotballaget ble tuktet av det svenske

tukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tykt femininum; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde (streng) tukt
  2. streng oppdragelse, (korporlig) straff
  3. Eksempel
    • bringe følelser inn under kunstnerisk tukt
  4. mest spøkefullt: anstendighet, sømmelighet

Faste uttrykk

  • ikke ta tukt
    blir ikke bedre av å bli straffet
  • leve i tukt og ære
    leve et ærbart liv, jamfør utukt
  • med tukt å melde
    ærlig talt