Bokmålsordboka
tuktemester
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tuktemester | tuktemesteren | tuktemestere | tuktemesterne |
| tuktemestretuktemestrer | tuktemestrene | ||
Betydning og bruk
person eller institusjon som straffer noen;
Eksempel
- opptre som tuktemester