Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
51 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

tillit

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tillit ‘syn, hensyn, respekt’, av líta ‘se’

Betydning og bruk

sterk følelse av eller tro på at noen eller noe er til å stole på;
Eksempel
  • ha full tillit til noen;
  • vise noen tillit;
  • gjensidig tillit;
  • han takket for tilliten
Artikkelside

undergrave

verb

Betydning og bruk

rive bort grunnlaget for;
ødelegge langsomt, skade (2, 2), svekke
Eksempel
  • undergrave noens tillit;
  • politiske ideer som undergraver velferdsstaten;
  • framgangsmåten undergraver saken framfor å hjelpe den
Artikkelside

trøst

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt traust ‘tillit’, beslektet med tro (1

Betydning og bruk

lindring eller oppmuntring i sorg eller motgang
Eksempel
  • få trøst;
  • et trøstens ord;
  • en mager trøst;
  • det var da enda en trøst;
  • han trenger litt trøst nå
Artikkelside

få fornyet tillit

Betydning og bruk

få fortsette i samme posisjon, stilling eller gruppe som før;
bli gjenvalgt;
Se: fornye
Eksempel
  • få fornyet tillit i regjering;
  • treneren fikk fornyet tillit etter forrige sesong
Artikkelside

være utrygg på

Betydning og bruk

være usikker på;
ikke ha tillit til;
Se: utrygg
Eksempel
  • være utrygg på sin egen rolle
Artikkelside

på tro og love

Betydning og bruk

i gjensidig tillit;
Se: love
Artikkelside

fortrøste seg til

Betydning og bruk

ha tillit til, stole på;
Eksempel
  • fortrøste seg til Guds nåde
Artikkelside

selvtillit, sjøltillit

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tillit til egen evne og dyktighet;
Eksempel
  • de har en nærmest grenseløs selvtillit
Artikkelside

selvfølgelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å falle av seg selv;
    en helt naturlig ting
    Eksempel
    • tillit er ingen selvfølgelighet;
    • hun spilte det vanskelige stykket med den største selvfølgelighet
  2. noe alle vet;
    banal påstand
    Eksempel
    • artikkelen var full av selvfølgeligheter
Artikkelside

akkreditere

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Betydning og bruk

  1. gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
    Eksempel
    • diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert;
    • flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
    • brukt som adjektiv:
      • akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
    Eksempel
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanninger;
    • utføre tester på et akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv:
      • akkrediterte universiteter
  3. gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann
Artikkelside