Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

tilfredsstille

verb

Opphav

etter tysk zufriedenstellen

Betydning og bruk

  1. oppfylle forventninger, krav, ønsker eller lignende
    Eksempel
    • uret tilfredsstiller de strengeste krav til presisjon;
    • få tilfredsstilt trangen til nysgjerrighet;
    • hun ble ikke (seksuelt) tilfredsstilt av mannen
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • gi en tilfredsstillende forklaring – som en kan eller må være tilfreds med, fyllestgjørende
  3. som substantiv, om eldre forhold: karakter som svarer til tallkarakterene 3 eller 4

Faste uttrykk

  • meget tilfredsstillende
    før: nest beste karakter, jamfør særdeles
Artikkelside

meget tilfredsstillende

Betydning og bruk

før: nest beste karakter, jamfør særdeles;
Artikkelside

stette

verb

Opphav

norrønt stétta ‘hjelpe, fremme’

Betydning og bruk

Eksempel
  • stette et krav
Artikkelside

avspise

verb

Opphav

etter tysk abspeisen

Betydning og bruk

prøve å tilfredsstille noen med noe dårligere enn det vedkommende har krav på
Eksempel
  • jeg lar meg ikke avspise med tomme løfter;
  • ikke la henne avspise deg med snakk;
  • kjenne seg avspist
Artikkelside

satisfaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av satisfacere ‘tilfredsstille’

Betydning og bruk

Eksempel
  • få satisfaksjon for en tidligere urett
Artikkelside

selvrealisering, sjølrealisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å realisere seg selv, selvutfoldelse
Eksempel
  • samfunnet må tilfredsstille menneskenes behov for selvrealisering
Artikkelside

onanere

verb

Opphav

jamfør onani

Betydning og bruk

tilfredsstille seg selv seksuelt ved å stimulere eget kjønnsorgan;
Artikkelside

mette 2

verb

Opphav

norrønt metta; av mett

Betydning og bruk

  1. gjøre mett, gi mat
    Eksempel
    • brødet metter;
    • ha mange munner å mette;
    • mette en stor familie
    • brukt som adjektiv
      • rømmegrøt er mettende;
      • en mettende saus
  2. fylle, tilfredsstille
    Eksempel
    • lufta var mettet av blomsterduft;
    • markedet er mettet
  3. la et stoff ta opp i seg størst mulig mengde av et annet stoff;
    jamfør mettet (1)
    Eksempel
    • mette bordplata med voks, såpe eller olje
Artikkelside

fylle 1

verb

Opphav

norrønt fylla, av full

Betydning og bruk

  1. gjøre eller pakke full;
    renne full
    Eksempel
    • fyll glassene!
    • fylle bensin;
    • fylle et kar med vann;
    • salen begynte å fylles;
    • fylle saft på flasker;
    • fylle skuffer og skap;
    • fylle hele arket med kruseduller;
    • fylle dagen med gjøremål;
    • være fylt av glede;
    • maten fyller godt i magen
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Eksempel
    • fylle et behov;
    • fylle opptakskravene;
    • fylle plassen sin
  3. oppnå en viss alder
    Eksempel
    • fylle 19 år;
    • hun fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller lignende)
    • fylle inn svar på spørsmålene
  • fylle opp
    • legge eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp handlekurven med mest mulig
    • ta mye plass
      • store møbler fyller opp leiligheten
  • fylle ut
    • skrive i de tomme feltene på et skjema
      • fylle ut en blankett
    • gjøre mer fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut en framstilling
Artikkelside

forbruksgode

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør gode (2

Betydning og bruk

vare eller tjeneste som kan tilfredsstille forbrukeres behov
Artikkelside
Side 1 av 2