Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

stum

adjektiv

Opphav

lavtysk; beslektet med stamme (3

Betydning og bruk

  1. som ikke kan eller vil snakke
    Eksempel
    • de fikk se stumme tale, vanføre bli friskeMatt 15,31;
    • være stum som en østers
  2. uten ord
    Eksempel
    • en stum hilsen;
    • i blikket lå det en stum bønn;
    • stum sorg, fortvilelse
  3. som ikke uttales
    Eksempel
    • ‘t’ er stum i ‘det’

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe

mæle 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mæli; av mål (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snakke med rustent mæle
  2. i sammensetninger: ord, tale

Faste uttrykk

  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • miste mål og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord

mål 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mál

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være grov i målet
  2. system av ord og ordformer som blir brukt i et geografisk område eller av en viss gruppe;
    Eksempel
    • skrive på målet
  3. særlig brukt som etterledd i sammensetninger: utsagn, avtale, sak

Faste uttrykk

  • få mål for seg
    få ordene fram
  • miste mål og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord

miste mål og mæle

Betydning og bruk

bli stum;
ikke få fram et ord;
Se: mæle, mål

målløs 2, mållaus 2

adjektiv

Opphav

av mål (2

Betydning og bruk

som ikke kan snakke;
Eksempel
  • jeg har vært målløs i to dager;
  • bli målløs av skrekk

miste munn og mæle

Betydning og bruk

bli stum;
ikke få fram et ord;

miste

verb

Opphav

norrønt mist, av misse; i betydingen ‘komme for sent’ etter engelsk

Betydning og bruk

  1. ikke lenger ha;
    rote bort, tape
    Eksempel
    • miste nøklene;
    • miste håret;
    • miste synet;
    • miste foreldrene sine;
    • miste håpet;
    • miste oversikten;
    • vi har ingen tid å miste;
    • de mister motet;
    • de mistet alt de eide i brannen;
    • tre personer har mistet livet
  2. komme for sent til
    Eksempel
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste ansikt
    oppleve (offentlig) skam
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • miste seg selv
    tape eller svekke egen personlighet eller identitet

falle i staver

Betydning og bruk

bli stum av forundring eller beundring; falle i tanker;
Se: stav

østers

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, gjennom latin, fra gresk ostreion ‘østers, musling’; jamfør norrønt óstra femininum

Betydning og bruk

musling av familien Ostreidae
Eksempel
  • stum som en østershelt stum