Avansert søk

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

straffe 2

verb

Opphav

Betydning og bruk

gi straff, refse eller tukte for en misgjerning
Eksempel
- faren straffet barna strengt når de var ulydige
dømme for lovbrudd
Eksempel
- tiltalte er ikke tidligere straffet
i idrett: overgå eller forbedre
Eksempel
- hun straffet den tidligere rekorden med 2 tidels sekund;
- utlendingene straffer oss på lengdene;
- ingen kunne straffe henne i kretsmesterskapet

Faste uttrykk

straffe noen på pungen
straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
straffe seg
være eller føre til plage
det straffer seg å si noe slikt

straffe 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ekstra spark, kast eller slag direkte mot mål som kan tildeles et lag når en motspiller bryter reglene i eget straffefelt;

straffekast, straffeslag, straffespark

Eksempel

dømme straffe;
brenne en straffe;
skåre på straffe

straffemåte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måte å straffe på

Eksempel

fengselsstraff eller samfunnsstraff er straffemåter

straffe seg

Betydning og bruk

være eller føre til plage;

Eksempel

det straffer seg å si noe slikt

straffereaksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tiltak satt i verk for å straffe lovbryter

straffetiltak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tiltak iverksatt for å straffe;

sanksjon

straffe en på pungen

Betydning og bruk

la noen lide økonomisk;

straffeslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

straffe ( i bandy og ishockey for tilsiktet regelbrudd i målområdet;

jamfør straffespark

straffekast

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

straffe ( i håndball, kurvball, vannpolo;

jamfør straffespark

avstraffelse

substantiv hankjønn

avstraffing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å straffe (, 1) eller bli straffet

Eksempel

forby fysisk avstraffelse av barn

Faste uttrykk

korporlig avstraffelse
kroppslig straff

Resultater per side: