Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

straffe 2

verb

Betydning og bruk

  1. la lide straff
    Eksempel
    • faren straffet barna strengt når de var ulydige;
    • det straffer seg å si noe slikt;
    • tiltalte er ikke tidligere straffetdømt for lovbrudd
  2. i idrett: overgå, forbedre
    Eksempel
    • NN straffet den tidligere rekorden med ²⁄₁₀ sekund;
    • utlendingene straffer oss på lengdene;
    • ingen kunne straffe NN i kretsmesterskapet

Faste uttrykk

  • straffe en på pungen
    la noen lide økonomisk

straffe 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • dømme straffe;
  • brenne en straffese brenne (2;
  • skåre på straffe

har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram

Betydning og bruk

har en vært overmodig eller dum, vil det straffe seg;
Sjå: rygg

straffe noen på pungen

Betydning og bruk

straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse;
Sjå: pung, straffe

skjære brede reimer av ryggen

Betydning og bruk

straffe noen;
la noen betale dyrt;
Sjå: reim

hals- og håndsrett

Betydning og bruk

om eldre forhold: rett (2, 1) som adel og geistlige i visse land hadde til å påtale og straffe sine undersåtter for lovbrudd;
uavgrenset råderett over noe;
Sjå: halsrett

lynsjing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å henrette eller straffe uten lov og dom;
det å lynsje
Eksempel
  • offentlig lynsjing av afroamerikanere var vanlig i sørstatene

statuere

verb

Opphav

latin ‘oppstille’

Betydning og bruk

bare i forbindelsen
Eksempel
  • statuere et eksempelstraffe til advarsel for andre

skånsel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å skåne, overbærenhet
Eksempel
  • straffe uten skånsel

avstraffing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å straffe (2, 1) eller bli straffet;
Eksempel
  • forby fysisk avstraffing av barn