Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
395 treff

Bokmålsordboka 395 oppslagsord

stille 4

verb

Opphav

norrønt stilla

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • tablettene stilte de verste smertene
  3. Eksempel
    • det ble sagt at hun kunne stille blod

Faste uttrykk

  • stille seg
    gå forsiktig;
    liste seg;
    stiltre seg
    • de stiller seg fram;
    • hun klarte å stille seg innpå ham
Artikkelside

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noe å hjelpe seg med;
    ha noe å by på eller fare med
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp
Artikkelside

stille 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stille (2

Betydning og bruk

stille vær;
Eksempel
  • i storm og stille;
  • ligge og drive i stilla
Artikkelside

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro;
    som ikke beveger seg;
    Eksempel
    • et stille hav
    • brukt som adverb:
      • fjorden lå blikk stille
  2. uten bråk og uro;
    Eksempel
    • det er et stille og fredelig sted;
    • politiet har hatt en stille helg
    • brukt som adverb:
      • snøen falt tett og stille;
      • jeg prøvde å gå stille i trappa;
      • de lever stille og rolig
  3. Eksempel
    • han har vært stille og fortenkt i det siste;
    • jeg bad en stille bønn om at det måtte gå bra
  4. Eksempel
    • han er så stille og beskjeden;
    • den stilleste jenta i klassen

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre tegn på glede var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • gå stille i dørene
    fare varsomt fram;
    tie
    • her er det best å gå stille i dørene
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften;
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring
  • stille vann har dypest grunn
    den som sier lite, kan ofte være den mest dyptenkte eller den som har mest gjemt i seg
  • stå stille for noen
    ikke klare å tenke klart;
    ikke klare å komme på noe
    • på eksamen stod det plutselig helt stille for meg
Artikkelside

stille 3

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør stille (5

Betydning og bruk

i norsk folkemusikk: måte å stemme en fele på
Eksempel
  • slåtten går på et spesielt stille
Artikkelside

still 2

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som stille (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • det var helt stilt ute
  • brukt som adverb:
    • hun har problem med å sitte still;
    • de farer stilt fram
Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • arbeidet trakk ut i tid;
    • vi har ingen tid å miste;
    • tiden faller lang når en bare sitter og venter
  2. stund som noe varer;
    tidsrom;
    varighet
    Eksempel
    • vi har heldigvis god tid;
    • får vi tid til å spise før vi går?
    • det tok lang tid å få jobben gjort;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
    • hun tok seg god tid på veien;
    • kan du ta tiden på meg?
    • jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
    • han kom i mål på en god tid;
    • dommeren blåste for full tid
  3. Eksempel
    • vi gikk på skolen på samme tid;
    • tiden er inne for å gjøre noe nytt;
    • dette er ikke tiden for å klage;
    • det er tid for oss å gå;
    • min tid skal komme;
    • alt til sin tid;
    • det var på høy tid at du kom;
    • jeg fikk grå hår før tiden
  4. Eksempel
    • i atten hundre og den tid;
    • opp gjennom tidene;
    • i svunne tider;
    • bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
    • det var tider det!
    • i tider som disse må vi stå sammen;
    • det går mot hardere tider;
    • det går mot lysere tider;
    • hun er tidenes største langrennsløper
  5. Eksempel
    • norsk tid
  6. del av døgnet
    Eksempel
    • i morgen på disse tider
  7. i grammatikk: tempus
    Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • vi fikk en alle tiders mulighet
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
    • skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
  • barn av sin tid
    person formet av tiden han eller hun lever i
  • den tid den sorg
    brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
  • dra/hale ut tiden
    bruke lengre tid enn nødvendig;
    forhale, forsinke, trenere
    • spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
    • kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
  • du slette tid
    brukt for å uttrykke overraskelse;
    du store min!
    • du slette tid for et talent!
  • du store tid
    brukt for å uttrykke overraskelse;
    du store min!
    • du store tid for et syn!
  • for tid og evighet
    for all framtid
    • valget er tatt for tid og evighet
  • for tiden
    nå om dagen;
    forkortet f.t.
  • fordrive tiden
    få tiden til å gå;
    underholde seg
    • fordrive tiden med å strikke;
    • de spilte spill for å fordrive tiden
  • forut for sin tid
    lenger framme i utvikling enn samtiden
    • filmen var forut for sin tid
  • fra alders tid
    fra (svært) langt tilbake i tid
    • havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
  • fra arilds tid
    fra urgammel tid
  • fra gammel tid
    fra langt tilbake i tid
    • ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
  • fra tid til annen
    av og til
  • følge med i tiden
    være oppdatert på det som er nytt;
    henge med på hva som er moderne
  • før i tiden
    tidligere
    • før i tiden måtte barna arbeide
  • glemme tid og sted
    bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
    bli helt fortumlet
  • gå ut av tiden
    dø
  • hele tiden
    støtt og stadig;
    jevnlig, ofte
    • han avbryter hele tiden;
    • vi får ny kunnskap hele tiden;
    • hele tiden gnåler han om mer penger
  • i gammel tid
    før i tiden
  • i grevens tid
    i siste eller rette øyeblikk
    • komme i grevens tid
  • i lange tider
    veldig lenge
    • hun har vært syk i lange tider
  • i lengre tid
    temmelig lenge
  • i min tid
    da jeg var ung;
    da jeg var aktiv
    • dette ville ikke skjedd i min tid som leder
  • i/til rette tid
    på rett eller passende tidspunkt
    • vi kjøpte huset i rette tid;
    • han dukket opp til rette tid
  • i sin tid
    en gang, særlig i fortiden
    • forskeren som i sin tid oppdaget viruset
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for sent
    • vi kom fram i tide til middag;
    • husk å snu i tide
  • i tide og utide
    hele tiden;
    støtt og stadig
    • de kommer innom i tide og utide
  • i tidens fylde
    på det tidspunktet da tiden for noe er inne
  • kommer tid, kommer råd
    det kommer til å løse seg med tiden
  • korte tiden
    få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
    • barna kortet tiden med å tegne
  • med tid og stunder
    med tiden;
    etter hvert;
    før eller senere
    • huset må med tid og stunder rives
  • med tiden
    etter hvert;
    litt etter litt
    • det går over med tiden
  • natters tider
    om natta
  • nyere tid
    1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    2. de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyere tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på høy tid
    i siste liten;
    på tide (2)
    • det er på høy tid å gå hjem;
    • det er på høy tid at vi tenker nytt
  • på lange tider
    på veldig lenge
    • jeg har ikke sett ham på lange tider
  • på lånt tid
    med svært lite tid som gjenstår
    • leve på lånt tid
  • på tide
    1. på rett tidspunkt;
      det at et tidspunkt er kommet
      • det er på tide å gå
    2. i siste liten;
      på høy tid
      • nå var det sannelig på tide at du kom hjem
  • på ubestemt tid
    i en ikke nærmere definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsatt reisen på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
    frist
    • betal regningen til rett tid
  • se tiden an
    vente og se
  • slå i hjel tiden
    få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
    fordrive tiden
    • han slo i hjel tiden med en tur på kafé
  • somme tider
    en gang iblant;
    av og til
    • somme tider er jobben travel
  • svunnen tid
    gamle dager;
    fjern fortid;
    forgangen tid
    • minner fra en svunnen tid;
    • de drømmer om svunne tider
  • ta sin tid
    ta lang tid
    • det tok sin tid før alt var klart
  • ta tiden
    måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
    utføre tidtaking
    • han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
    • husk å ta tiden når du koker eggene
  • ta tiden til hjelp
    bruke den tiden som trengst;
    la være å forsere;
    vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
  • tiden leger alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
  • tidenes morgen
    universets begynnelse;
    starten av historien;
    noe som er uendelig lenge siden
    • han har jobbet her siden tidenes morgen
  • tidens tann
    tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
    forvitring (1)
    • tåle tidens tann;
    • huset er preget av tidens tann
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)
  • til alle døgnets tider
    både om dagen og om natta;
    hele tiden, støtt
    • det var fest og bråk til alle døgnets tider;
    • til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
  • til alle tider
    alltid
    • språkendringer har skjedd til alle tider;
    • hun strikket til alle tider
  • til enhver tid
    1. alltid, bestandig
      • vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
      • han prøver til enhver tid å prioritere familien
    2. når som helst
      • til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til sine tider
    av og til
  • til tider
    av og til;
    en gang imellom
    • til tider er jeg lei av jobben
Artikkelside

tilbaketrukket

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er plassert litt lenger unna eller bakover fra noe eller noen
    Eksempel
    • en tilbaketrukket beliggenhet;
    • tilbaketrukne balkonger
  2. som lever eller foregår stille og utenfor offentlighetens søkelys
    Eksempel
    • han lever en tilbaketrukket tilværelse
Artikkelside

våkne til liv

Betydning og bruk

Se: våkne
  1. gå fra å være i ro til å være i aktivitet
    Eksempel
    • plutselig våknet hun til liv;
    • jeg vred om nøkkelen, og motoren våknet til liv
  2. gå fra å være uten aktivitet til å være full av aktivitet
    Eksempel
    • byen våknet til liv i de stille morgentimene;
    • naturen våkner til liv om våren
Artikkelside

våkne, vakne

verb

Opphav

norrønt vakna

Betydning og bruk

  1. bli våken
    Eksempel
    • våkne tidlig om morgenen;
    • babyen våkner ved den minste lyd;
    • våkne fra narkosen;
    • våkne opp fra en dyp søvn;
    • han våknet av kaffetrakteren;
    • våkne av alarmen;
    • har du ikke våknet helt?
  2. begynne å gjøre seg gjeldende;
    livne til
    Eksempel
    • lærelysten våknet i henne;
    • nå må folket våkne!
    • om våren våkner naturen
    • brukt som adjektiv:
      • en våknende interesse for noe;
      • en våknende samvittighet

Faste uttrykk

  • våkne til liv
    1. gå fra å være i ro til å være i aktivitet
      • plutselig våknet hun til liv;
      • jeg vred om nøkkelen, og motoren våknet til liv
    2. gå fra å være uten aktivitet til å være full av aktivitet
      • byen våknet til liv i de stille morgentimene;
      • naturen våkner til liv om våren
Artikkelside