Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

stelle

verb

Opphav

samme opprinnelse som stille (

Betydning og bruk

gjøre ren eller ryddig;
ordne, fjelge
Eksempel
- stelle et barn;
- stelle huset;
- hun steller til selskap
holde i stand;
passe (4, røkte
Eksempel
- stelle buskapen;
- være flink til å stelle med penger;
- han stelte for mora;
- han steller pent med sykkelen sin
innrette
Eksempel
- vi fikk stelt det slik at alt ordnet seg

Faste uttrykk

stelle det til
ordne eller gjøre noe på en uheldig måte;
lage vanskeligheter
nå har du virkelig stelt det til!
stelle seg
ordne (2) eller innrette seg
stelle seg før en går ut;
stelle seg dumt

få/stelle/lage i stand

Betydning og bruk

lage til, organsiere;

ordne;

Eksempel

de fikk i stand et stort selskap;
han stelte i stand til jul;
de lagde i stand en utstilling

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (

Betydning og bruk

forfatning (1), tilstand;
orden
Eksempel
- bilen er i kjørbar stand;
- badet er i dårlig stand
sosial rang, status (1)
Eksempel
- i hans stand og stilling;
- gifte seg under sin stand
i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
Eksempel
- fuglehunden fikk stand
etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
i ord som avstand, oljestand, motstand og vannstand
etterledd som karakteriserer sivilstand;
i ord som ektestand, frøkenstand og ungkarsstand

Faste uttrykk

få/stelle/lage i stand
lage til, organsiere;
ordne
de fikk i stand et stort selskap;
han stelte i stand til jul;
de lagde i stand en utstilling
gjøre seg i stand
gjøre seg klar;
forberede seg
jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
holde stand
ikke gi etter eller svikte;
stå fast
soldatene holdt stand mot angrepet;
regnværet holder stand ut uka
komme i stand
bli organisert eller arrangert
våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
sette/gjøre i stand
få i orden;
ordne, reparere
de satte i stand hagen;
hun gjorde i stand rommene
være i stand til
ha krefter eller makt til;
orke, makte;
greie
du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
hun var ikke i stand til å komme på jobb
være ute av stand til
ikke ha krefter eller makt til;
ikke makte, ikke orke
han er ute av stand til å ta vare på seg selv

småbarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lite barn, særlig brukt i flertall

Eksempel

foreldre med småbarn;
hun stelte med et småbarn

kvinnfolk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kvennfolk

Betydning og bruk

kvinne, kvinnemenneske

Eksempel

mannfolk og kvinnfolk;
kvinnfolkene styrte og stelte ute på kjøkkenet;
kapre et kvinnfolk på byen;
ha drag på kvinnfolka;
ha seg kvinnfolk

fiskal 1

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

om eldre forhold: embetsmann som stelte med statskassa eller påtalte lovbrudd