Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

slede

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sleði

Betydning og bruk

  1. kjøredoning på to meier
    Eksempel
    • kjøre med hest og slede;
    • breislede, langslede, spiss-slede;
    • høyslede, steinslede;
    • hundeslede
  2. del av maskin eller apparat som kan gli eller skyves fram og tilbake

troika

substantiv hankjønn

Opphav

russisk ‘trespann’

Betydning og bruk

  1. russisk vogn eller slede som trekkes av tre hester ved siden av hverandre
  2. (politisk) leder- eller kontrollgruppe på tre personer

drått

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dráttr ‘dragning’; beslektet med dra

Betydning og bruk

  1. drag av vind i lufta;
  2. avkastning eller utbytte (1 fra husdyrhold;
    jamfør avdrått
  3. reim (1) som forbinder bogtreet og orenseletøyet til en hest
  4. feste mellom seletøyet til en hest og en slede, plog eller lignende

møkkslede

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

slede (1) til å kjøre møkk med

høyslede

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

slede til å kjøre høy med

bobsleigh

substantiv hankjønn

Uttale

båbˊslei

Opphav

fra engelsk , av bob ‘kort kjelke’ og sleigh ‘slede’

Betydning og bruk

  1. tung, lav og bred kjelke med rattstyring for to eller flere personer for kjøring i spesialbygde isbaner;
  2. konkurranseidrett der en kjører bobsleigh (1)

dragslede

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

slede som en drar med hendene

karm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karmr

Betydning og bruk

  1. ramme rundt åpning
  2. ramme eller lem rundt lasteplan og lignende
    Eksempel
    • en lastebil med høy karm
  3. ryggstø (i slede eller stol)

kane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kani

Betydning og bruk

  1. lett slede
  2. skål med hanker

hundsvott

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

lite sete (til kusk) bak på slede eller vogn