Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

skrifttype

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. gruppe av skrifttegn som har samme stil og utgjør en skrift (1, 2);
  2. skåret eller støpt trykktype

skrift 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skript; jamfør skrive

Betydning og bruk

  1. tegnsystem som en kan bruke som uttrykk for ord, stavelser eller språklyder
    Eksempel
    • skriften i brevet var utydelig
  2. ord, setning eller tekst som består av skrevne eller trykte tegn
    Eksempel
    • hevde noe i skrift og tale
  3. religiøs, hellig tekst
    Eksempel
    • det står i den hellige skrift;
    • jødedommens hellige skrifter

Faste uttrykk

  • med liten skrift
    • med relativt små bokstaver som er lett å overse
    • skjult for andre
  • skriften på veggen
    høytidelig advarsel om ulykke og dårlige tider;
    mene tekel

lapidarskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lapidar

Betydning og bruk

skrifttype med enkle, rette linjer, opprinnelig brukt på romerske steintavler

antikva

substantiv hankjønn

Uttale

antikˊva

Opphav

av latin antiqua ‘gammel’

Betydning og bruk

skrifttype (1) i typografi med seriffer og ulik tykkelse på strekene;
til forskjell fra grotesk (1, 2) og fraktur (1)

imperial 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin imperium; jamfør imperium

Betydning og bruk

  1. svært stort papirformat
  2. svært stor skrifttype
  3. vinflaske som rommer seks liter
  4. eldre russisk gullmynt

font 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra fransk fonte, opprinnelig ‘smelting’

Betydning og bruk

gruppe av skrifttegn i samme stil;
Eksempel
  • bytte til en finere font

grotesk 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk grotta ‘grotte’

Betydning og bruk

  1. stilart i ornamentikk (1) med motiver som slyngende planter og fantastiske menneske- og dyreframstillinger
  2. skrifttype uten seriffer, og der alle streker er like tykke

kileskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skrifttype med kileformede tegn som ble brukt i oldtiden

fraktur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; beslektet med fragment

Betydning og bruk

  1. skrifttype med spisse, brutte former som er utviklet fra gotisk skrift
  2. brudd på knokkel;

blokkskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av skrift (1

Betydning og bruk

  1. i typografi: skrifttype med linjer som er like tykke;
  2. i håndskrift: skrift med bare store bokstaver
    Eksempel
    • fyll ut blanketten med blokkskrift