Bokmålsordboka
grotesk 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en grotesk | grotesken | grotesker | groteskene |
Opphav
gjennom fransk; fra italiensk av grotta ‘grotte’, etter grotesker som ble funnet i katakombene i RomaBetydning og bruk
- ornament av slyngende planter og fantastiske menneske- og dyreframstillinger
- i typografi: skriftstil der alle streker er like tykke