Bokmålsordboka
fraktur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fraktur | frakturen | frakturer | frakturene |
Opphav
fra latin; beslektet med fragmentBetydning og bruk
- skrifttype med spisse, brutte former som er utviklet fra gotisk skrift
- brudd på knokkel;