Avansert søk

136 treff

Bokmålsordboka 136 oppslagsord

skje 2

verb

Opphav

lavtysk (ge)schen

Betydning og bruk

  1. hende, finne sted
    Eksempel
    • det skjedde en ulykke
  2. gå i oppfyllelse
    Eksempel
    • la din vilje skje
  3. bli til del
    Eksempel
    • gud skje lov

skje 1, skei

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skeið

Betydning og bruk

  1. redskap med skaft og utvidet, hult endestykke til å spise flytende mat med eller til å røre, øse eller strø med
    Eksempel
    • bli matet med skje;
    • ta en skje med tran
  2. innhold i en skje (1, 1)
    Eksempel
    • en skje sukker
  3. sluk (1 formet som et skjeblad

Faste uttrykk

  • ta skjeen i en annen hånd
    forandre seg helt, ta seg sammen

støpeskei, støpeskje, støypeskei, støypeskje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. liten skje for materiale som skal støpes
  2. i overført betydning:

Faste uttrykk

  • være i støpeskjeen
    være under utvikling
    • den eksakte planen er fremdeles i støpeskjeen

blå

adjektiv

Opphav

norrønt blár ‘blå, mørk, svart’

Betydning og bruk

  1. som har en farge som skyfri himmel (og som ligger mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
    Eksempel
    • blå jakke;
    • blå bil;
    • blå øyne;
    • blå himmel og blått hav;
    • slå seg gul og blå
  2. politisk konservativ;
    høyreorientert;
    til forskjell fra rød (2)
    Eksempel
    • en blå regjering;
    • være politisk blå
  3. som er knyttet til kulde og kuldegrader
    Eksempel
    • strålende sol og blått føre;
    • det var blå grader og gnistrende skiføre
  4. brukt som substantiv: kuldegrad
    Eksempel
    • det var 15 blå ute

Faste uttrykk

  • bli blå for
    være sikker på ikke vil skje;
    ikke lykkes i
  • blå resept
    resept for visse legemidler og medisinsk utstyr som folketrygden dekker
  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg som blir laget ved å senke tersen (1 eller septimen, særlig i jazz og blues
    • bandet spiller både pop, soul og blå toner
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
    • ha blått blod i årene;
    • være av blått blod
  • brenne et blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenner et blått lys for de storstilte planene
  • i det blå
    i det uvisse
    • en fredsavtale synes å være helt i det blå;
    • prosjektet ble skjøvet ut i det blå

vitne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Betydning og bruk

  1. person har sett noe skje og som senere kan fortelle om det;
    jamfør tidsvitne og øyevitne
    Eksempel
    • være vitne til en trafikkulykke
  2. i jus: person som gir utsagn i retten om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Eksempel
    • sakkyndig vitne;
    • møte som vitne i en rettssak
  3. person som er til stede for å bekrefte at en handling har foregått på lovlig måte, for eksempel ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • bære vitne om
    vise
    • bygningene bærer vitne om en storhetstid
  • taust vitne
    • person som har sett noe som han eller hun ikke forteller om
      • hun var et taust vitne til at faren var voldelig
    • noe som er på et sted der noe hender
      • bjørka var et taust vitne til skiftende tider
    • indisium, spor (1)
      • tause vitner er for eksempel klær som tilhører den savnede

villig

adjektiv

Opphav

norrønt viljugr; beslektet med vilje og ville (2

Betydning og bruk

  1. rede, beredt til å gjøre etter noens ønske
    Eksempel
    • være villig til å hjelpe, betale;
    • si seg villig til noe
    • som adverb:;
      lett å be, lydig
      • hun fulgte villig med til rektors kontor;
      • villig innrømme noe;
      • flink og villigarbeidsvillig
    • om planter:
      • en villig sortgrovillig
    • som adverb:
      • fisken bet villig
  2. som adverb: ofte, gjerne

Faste uttrykk

  • villig vekk
    (skje, fortelle) i ett sett, stadig

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel langi lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakerelitt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
    • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt

varsel

substantiv intetkjønn

Opphav

av vare (3

Betydning og bruk

  1. beskjed gitt på forhånd
    Eksempel
    • varsel om oppsigelse;
    • møte opp på kort varsel;
    • veien ble stengt uten varsel
  2. (overnaturlig) tegn (3) på noe som kommer til å skje;
    Eksempel
    • ta noe som et godt varsel

Faste uttrykk

  • ta varsel av
    ta noe som et tegn (på noe i framtiden)
    • de så på månen og tok varsel av været etter den

utspinne

verb

Faste uttrykk

  • utspinne seg
    foregå, skje;
    utspille seg
    • det utspant seg et heftig ordskifte mellom partene

utspille

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • forsvaret ble fullstendig utspilt;
  • han spiller god sjakk og utspiller motstanderne

Faste uttrykk

  • ha utspilt sin rolle
    være utbrukt;
    høre fortiden til
  • utspille seg
    foregå, skje
    • katastrofen utspilte seg for øynene på oss;
    • handlingen i dramaet utspiller seg i overklassemiljø