Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

skikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘form, riktig tilstand’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skikk på noe(n)
  2. Eksempel
    • en gammel skikk;
    • skikk og bruk;
    • ta skikken der en kommer

skikke

verb

Opphav

fra lavtysk ‘ordne, innrette’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skikke seg vel
  2. Eksempel
    • skikke et bud, et brev

ritus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

religiøs skikk;

rite 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; same opprinnelse som ritus

Betydning og bruk

religiøs skikk eller seremoni;

bruk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; av bruke

Betydning og bruk

  1. det å bruke eller bli brukt
    Eksempel
    • gjøre bruk av elektroniske hjelpemidler;
    • bare til utvortes bruk;
    • sofaen var slitt av bruk;
    • alt til sitt bruk
  2. Eksempel
    • bruken av elektrisitet og olje
  3. Eksempel
    • ta hensyn til gammel bruk og hevd

Faste uttrykk

  • få bruk for
    få behov for
    • nyttige ting en kan få bruk for
  • gå av bruk
    bli stadig mindre brukt
    • denne betegnelsen har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    behøve
    • jeg har alt jeg har bruk for
  • skikk og bruk
    vanlig og tradisjonsbundet væremåte
    • han har ikke lært skikk og bruk hjemme
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • de tok i bruk nye metoder

skikk og bruk

Betydning og bruk

vanlig og tradisjonsbundet væremåte;
Se: bruk, skikk
Eksempel
  • han har ikke lært skikk og bruk hjemme

lucia

substantiv hankjønn

Uttale

lusiˋa

Opphav

etter navnet til Lucia, 283–304, helgen og martyr

Betydning og bruk

  1. etter svensk skikk: hvitkledd pike med lyskrans på hodet som går i spissen for opptog på luciadagen
  2. etter svensk skikk: høytid som feires 13. desember;

luciabrud

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør luciadag

Betydning og bruk

etter svensk skikk: hvitkledd pike med lyskrans på hodet som går i spissen for opptog på luciadagen;

landsens

adjektiv

Opphav

opprinnelig genitiv av land (1

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til et land (1, 2)
    Eksempel
    • landsens sed og skikk
  2. som gjelder eller hører til landsbygda
    Eksempel
    • et landsens menneske

Faste uttrykk

  • all landsens ulykke
    all mulig ulykke

konveniens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av convenire ‘komme sammen’

Betydning og bruk

hevdvunnen norm;
skikk og bruk