Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
110 treff
Bokmålsordboka
110
oppslagsord
skarp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skarp
(
2
II)
Betydning og bruk
forreste
eller
bakerste del av et fartøy
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skarpr
Betydning og bruk
som skjærer godt
;
med kvass kant eller spiss
Eksempel
en
skarp
kniv
;
skarpe
klør
;
en
skarp
fjellrygg
spiss, brå
Eksempel
en
skarp
vinkel
;
skarpe
svinger
klar og tydelig
;
markert
Eksempel
skarpe
ansiktstrekk
;
et
skarpt
fotografi
;
trekke en
skarp
grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende
;
gjennomtrengende
;
blendende, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Eksempel
skarp
vårluft
;
en ost med
skarp
lukt
;
snakke med
skarp
stemme
;
skarpt
lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Eksempel
flate jorder med
skarp
jord
om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart
;
god
Eksempel
ha
skarpt
syn
;
ha et
skarpt
øre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Eksempel
hun var den skarpeste i klassen
hard, streng, nådeløs
;
kvass
(
2
II
, 5)
Eksempel
få skarp kritikk
;
gi en
skarp
irettesettelse
;
være under
skarp
bevoktning
;
det var
skarp
konkurranse mellom dem
brukt som
adverb
:
se
skarpt
på noen
som har prosjektil
Eksempel
skarpe
skudd
brukt
som substantiv
:
skyte med
skarpt
rask, hurtig
Eksempel
en
skarp
seilas
;
det gikk i
skarpt
trav
Faste uttrykk
en skarp en
dram med sterkt brennevin
ta seg en skarp en
gjøre det skarpt
prestere svært godt
hun gjorde det
skarpt
til eksamen
ikke den skarpeste kniven i skuffen
ikke blant de klokeste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
han er kjent for sin skarpe tunge
skarpt føre
skiføre med hard, grovkornet snø
Artikkelside
roquefort
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
råkefåˊr
Opphav
fra fransk, etter navnet på byen
Roquefort
i Frankrike
;
varemerke
Betydning og bruk
skarp
blåmuggost
av sauemelk
Artikkelside
lydhør
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som følger ivrig med
;
interessert
,
våken
(2)
Eksempel
et
lydhørt
publikum
som har skarp hørsel
Artikkelside
klar
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klárr
,
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
clarus
;
i betydningen ‘om lyd’ fra
engelsk
Betydning og bruk
om lys, luft: strålende,
blank
(4)
,
ren
(1)
Eksempel
klart
solskinn
;
klare
stjerner
;
klar
, kjølig høstluft
brukt som adverb
lyset brant
klart
skyfri
Eksempel
himmelen var
klar
i overført betydning
: strålende, lysende (av glede)
Eksempel
klar i blikket
;
klare
, blå øyne
om væske, glass, farge:
blank
(3)
,
ren
(4)
,
ublandet
(1)
Eksempel
klart
og kaldt kildevann
;
friske,
klare
farger
som etterledd i ord som
glassklar
krystallklar
om lyd:
tydelig
(1)
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
ren
(4)
Eksempel
en
klar
og fin sangstemme
;
si noe med høy,
klar
stemme
om bilde og skrift: lett å tyde
;
skarp
(
2
II)
,
tydelig
Eksempel
klare
bilder
;
en
klar
og lettlest skrift
om forestilling, sammenheng, framstilling:
tydelig
(1)
,
innlysende
;
lett å skjønne,
entydig
Eksempel
gjøre noe klinkende
klart
for en
;
ha noe
klart
for seg
;
se en
klar
sammenheng i noe
;
saken er
klar
;
en kort og
klar
definisjon
;
uttrykke seg
klart
;
vinne en
klar
seier
om person:
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
Eksempel
ha en
klar
hjerne
Faste uttrykk
klar i toppen
ikke omtåket
;
edru
med sitt fulle vett i behold
bestefaren er 95 år og klar i toppen
klar tale
tale som ikke er til å misforstå
klart språk
språk, tale som ikke er til å misforstå
i klart språk betyr det ytterligere innstramning
være klar over
innse, forstå
Artikkelside
tunge
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tunga
femininum
;
beslektet
med
latin
lingua
‘tunge, språk’
Betydning og bruk
beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
Eksempel
slikke opp med tunga
;
kjenne etter med tunga
tunge
(
1
I
, 1)
av dyr som matrett
Eksempel
smørbrød med tunge
som etterledd i ord som
oksetunge
torsketunge
tunge
(
1
I
, 1)
som taleredskap
Eksempel
ha skarp tunge
;
ha en giftig tunge
språk
,
tungemål
Eksempel
fremmed tunge
noe som har form som en
tunge
(
1
I
, 1)
Eksempel
tunge i en pens
;
kjolen var utstyrt med
tunger
i halslinningen
som etterledd i ord som
bretunge
ildtunge
landtunge
tiriltunge
Faste uttrykk
bite seg i tunga
uttrykk for at en har sagt noe en angrer
jeg kunne ha bitt meg i tunga
dansk tunge
fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
ha på tunga
nesten huske, være nær ved å si (noe)
jeg har det på tunga
holde tann for tunge
tie
lære seg å holde tann for tunge
holde tunga rett i munnen
konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
onde tunger
folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
rekke tunge
strekke ut tunga som uttrykk for ringeakt eller hovmod
tale i tunger
under religiøs ekstase: tale, lyder
eller
et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
tale med to tunger
si snart det ene, snart det andre
;
si motstridende ting
tunga på vektskåla
det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
han stemte nei og ble tunga på vekstskåla
Artikkelside
pikant
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
, av
piquer
‘stikke’
Betydning og bruk
skarp og god
Eksempel
mat med
pikant
smak
tiltrekkende
,
attråverdig
;
fiks
(3)
Eksempel
en
pikant
hatt
;
ha et
pikant
ytre
dristig
(2)
,
frekk
;
pirrende
Eksempel
han fortalte en
pikant
historie
Artikkelside
sur
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
súrr
Betydning og bruk
med skarp smak
eller
lukt (som av sitron eller eddik)
;
til forskjell fra
søt
(1)
,
bitter
(
2
II
, 1)
og
salt
(
2
II)
Eksempel
sure
plommer
;
rognebær er
sure
;
sure
oppstøt
;
sur
røyk
;
melka var blitt
sur
i kjemi
: som har egenskaper som en syre
;
som har en pH-verdi under 7
;
motsatt
basisk
Eksempel
en
sur
løsning
;
sur
nedbør
;
sure
vassdrag
vannsyk
Eksempel
sur
jord
kald og ruskete
;
råkald
Eksempel
det er
surt
ute i dag
;
sur
vind
hard, stri, vanskelig
Eksempel
gjøre livet surt for noen
brukt som adverb:
surt tjente penger
misfornøyd, mutt, gretten
Eksempel
en
sur
gammel grinebiter
;
ingen
sure
miner
brukt som adverb:
se surt på noen
Artikkelside
stikk
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stikke
(
2
II)
, påvirket av
tysk
Stich
Betydning og bruk
rask, skarp og kortvarig påvirkning av noe spisst
Eksempel
hogg og
stikk
;
kjenne et
stikk
i hjertet
som etterledd i ord som
knivstikk
nålestikk
vepsestikk
merke eller sår etter noe spisst
Eksempel
stikkene klødde
gravering
(2)
;
jamfør
kobberstikk
(2)
Eksempel
et gammelt
stikk
knute som er knyttet slik at den er lett å løse
som etterledd i ord som
halvstikk
pålestikk
ondsinnet bemerkning
Eksempel
hun kom med et lite stikk til kritikerne
i kortspill: kort som etter hvert utspill tas inn
Eksempel
ta alle
stikkene
Faste uttrykk
holde stikk
vise seg å være riktig
;
slå til
(6)
prognosene holder stikk
ta siste stikk
gå av med seieren
Artikkelside
tordentale
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skarp, refsende tale
;
jamfør
tordne
(3)
Eksempel
hun holdt en tordentale til de folkevalgte
Artikkelside
1
2
3
…
11
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
11
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100