Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

sesong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk saison ‘årstid’, ‘såtid’; fra latin, av serere ‘så’

Betydning og bruk

  1. periode eller årstid for et bestemt arbeid, en bestemt virksomhet eller en tilbakevendende prosess
    Eksempel
    • sesong for skreifiske;
    • skiløperne våre har alt begynt sesongen
  2. rekke av episoder i en tv-serie
    Eksempel
    • de ventet spent på sesong fire

råsterk

adjektiv

Opphav

jamfør rå-

Betydning og bruk

veldig sterk
Eksempel
  • hun er blitt råsterk etter at hun begynte å trene;
  • laget har hatt en råsterk sesong;
  • musikeren har laget en råsterk plate

sesongfiske

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fiske (1, 1) som foregår i løpet av en bestemt sesong (1)
Eksempel
  • sesongfisket i Lofoten og Vesterålen

sesongslutt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

slutt på eller siste del av sesong (1)
Eksempel
  • fotballtreneren gav seg ved sesongslutt i november

sesonginfluensa

substantiv hankjønn

Opphav

av sesong

Betydning og bruk

årlig utbrudd av influensa som kommer på omtrent samme tidspunkt

sesongvare

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vare som særlig blir solgt i en bestemt sesong (1)
Eksempel
  • jordbær er sesongvare

sesongdebut

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør debut

Betydning og bruk

første deltakelse i en offisiell idrettskonkurranse eller kamp i en sesong (1)

sesongpreget, sesongprega

adjektiv

Betydning og bruk

preget av å være knyttet til en bestemt årstid eller sesong (1)
Eksempel
  • sesongpreget arbeid;
  • sesongpregede råvarer

sesongsalg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

billigsalg knyttet til en bestemt årstid eller sesong (1)
Eksempel
  • sesongsalg på klær og skotøy

sesongdebutere

verb

Betydning og bruk

i idrett: delta i den første offisielle konkurransen eller spille den første kampen i en sesong (1)
Eksempel
  • langrennsløperne sesongdebuterer neste helg