Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

sesong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk saison ‘årstid’, ‘såtid’; fra latin, av serere ‘så’

Betydning og bruk

periode eller årstid for et bestemt arbeid, en bestemt virksomhet eller en tilbakevendende prosess
Eksempel
- sesong for skreifiske;
- skiløperne våre har alt begynt sesongen
- - badesesong
  - høysesong
  - pollensesong
  - turistsesong
rekke av episoder i en tv-serie
Eksempel
- de ventet spent på sesong fire

Artikkelside

vårsesong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sesong (1) i vårhalvåret

Eksempel

fotballaget hadde en god vårsesong

Artikkelside

tyvfisker, tjuvfisker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som fisker uten fiskekort eller utenfor sesong

Artikkelside

spillesesong, spellesesong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sesong (1) da teatrene spiller eller serien i en idrett pågår

Artikkelside

skisesong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tid på året da en kan gå på ski;

jamfør sesong (1)

Eksempel

nå venter vi bare på skisesongen

Artikkelside

få fornyet tillit

Betydning og bruk

få fortsette i samme posisjon, stilling eller gruppe som før;

bli gjenvalgt;

Se: fornye

Eksempel

få fornyet tillit i regjering;
treneren fikk fornyet tillit etter forrige sesong

Artikkelside

dryle på

Betydning og bruk

arbeide (videre) med høy intensitet;

fortsette ivrig;

kjøre på;

Se: dryle

Eksempel

motivasjon til å dryle på med ny sesong

Artikkelside

dryle

verb

Betydning og bruk

kaste eller sparke hardt og målrettet;
slenge (2, 1)
Eksempel
- dryle ballen i mål;
- dryle frisbeen av gårde
føre hardt mot eller ned i;
slå (2, 1)
Eksempel
- de drylte løs på hverandre;
- få hodet drylt ned i asfalten;
- dryle toalettveska ned i den fulle kofferten
bevege seg raskt
Eksempel
- de drylte av gårde på hver sin sykkel

Faste uttrykk

dryle på
arbeide (videre) med høy intensitet;
fortsette ivrig;
kjøre på
motivasjon til å dryle på med ny sesong
dryle til
slå eller sparke hardt
det var like før vi drylte til hverandre i trynet;
dryle til ballen

Artikkelside

fornye

verb

Opphav

av for- ( og ny (

Betydning og bruk

gjøre ny igjen, bytte ut
Eksempel
- fornye møblementet;
- fornye maskinene
- brukt som adjektiv:
  etter fornyet overveielse;
  med fornyet kraft la de i vei;
  se på noen med fornyet interesse
etablere på nytt;
gjøre gyldig på nytt;
forlenge (1)
Eksempel
- fornye et vennskap;
- fornye en kontrakt;
- passet må fornyes hvert tiende år

Faste uttrykk

fornye seg
gi seg selv et nytt utseende, innhold, preg eller lignende
fornye seg hos frisøren;
miste evnen til å fornye seg;
bli tvunget til å fornye seg
få fornyet tillit
få fortsette i samme posisjon, stilling eller gruppe som før;
bli gjenvalgt
få fornyet tillit i regjering;
treneren fikk fornyet tillit etter forrige sesong

Artikkelside

bite

verb

Opphav

norrønt bíta

Betydning og bruk

sette tennene i
Eksempel
- bite negler;
- hunden bet meg;
- bli bitt av mygg
lage (noe) eller nå et resultat med å bite (1)
Eksempel
- bite hull i noe
om fisk: ta agnet
Eksempel
- fisken biter
om skarp redskap: ha evne til å skjære eller hogge
Eksempel
- ljåen biter godt
forårsake smerte;
trenge inn
Eksempel
- kulda biter

Faste uttrykk

bite fra seg
forsvare seg, ta igjen
laget kommer til å bite godt fra seg i kommende sesong
bite hodet av all skam
undertrykke skamfølelsen
bite i det sure eplet
finne seg i noe en ikke liker
bite i gresset
tåle nederlag;
tape (2, 2)
bite i seg
undertrykke, holde tilbake
hun måtte bite i seg all stolthet
bite på
1. la seg narre
  de bet på spøken
2. ha virkning på
  alderen biter ikke på henne
bite seg fast
sette seg fast;
bli værende
arbeidsledigheten vil bite seg fast på et høyt nivå
bite seg merke i
legge merke til
det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
bite tennene sammen
ta seg sammen;
holde ut
noe å bite i
mat;
jamfør biteti
kaffe og noe å bite i
når krybben er tom, bites hestene
knappe kår volder strid

Artikkelside

Resultater per side: