Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

resignert

adjektiv

Opphav

av resignere (1

Betydning og bruk

som er preget av resignasjon;
oppgitt
Eksempel
  • få et resignert uttrykk i ansiktet
  • brukt som adverb:
    • hun trekker resignert på skuldrene
Artikkelside

resignere 1

verb

Uttale

resigneˊre

Opphav

fra latin ‘oppheve’, opprinnelig ‘ta seglet av et brev’

Betydning og bruk

finne seg i, gi opp, gi avkall på;
jamfør resignert
Eksempel
  • han resignerte til slutt
Artikkelside

resignere 2

verb

Uttale

reˊsignere

Opphav

av re- og signere; jamfør engelsk re-sign

Betydning og bruk

inngå ny kontrakt med
Eksempel
  • de resignerer stjernespillere;
  • de er i gang med å resignere kontraktene
Artikkelside

tålsom

adjektiv

Betydning og bruk

Artikkelside

tålmodig

adjektiv

Betydning og bruk

som rolig venter på noe eller noe;
som rolig finner seg i noe;
likevektig, resignert, utholdende
Eksempel
  • hun lyttet tålmodig til alle beklagelsene;
  • han var tålmodig med barna
Artikkelside

undergangsstemning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

motløs og resignert stemning;
Eksempel
  • romanen skildrer en form for mørk undergangsstemning
Artikkelside

oppgitt

adjektiv

Betydning og bruk

som har gitt opp;
resignert;
motløs;
jamfør oppgi (2)
Eksempel
  • være oppgitt over forholdene
Artikkelside

oppgitthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være resignert og motløs;
det å være oppgitt
Artikkelside

dukknakket, dukknakka, duknakka, duknakket

adjektiv

Opphav

av dukke (2 og -nakket

Betydning og bruk

  1. lut (3 i nakken
    Eksempel
    • dukknakkede sauer;
    • en nasjon av dukknakkede mobilbrukere
  2. i overført betydning: ydmyket eller resignert
    Eksempel
    • en dukknakket medarbeider
    • brukt som adverb
      • han forlot banen dukknakket
Artikkelside