Bokmålsordboka
tålmodig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tålmodig | tålmodig | tålmodige | tålmodige |
Betydning og bruk
som rolig venter (på noe(n)), som rolig finner seg i (noe), likevektig, resignert, utholdende
Eksempel
- hun lyttet tålmodig til alle beklagelsene;
- han var tålmodig med barna