Bokmålsordboka
tålmodig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tålmodig | tålmodig | tålmodige | tålmodige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| tålmodigere | tålmodigst | tålmodigste |
Betydning og bruk
som rolig venter på noe eller noe;
som rolig finner seg i noe;
likevektig, resignert, utholdende
Eksempel
- hun lyttet tålmodig til alle beklagelsene;
- han var tålmodig med barna