Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

refundere

verb

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘la strømme tilbake’

Betydning og bruk

betale tilbake;

gi vederlag for;

erstatte (4), godtgjøre (1)

Eksempel

få refundert alle utleggene en har hatt

godtgjøre

verb

Betydning og bruk

gi vederlag for;
erstatte, dekke, bøte;
refundere
Eksempel
- få godtgjort utgiftene sine
dokumentere, bevise (1)
Eksempel
- kan du godtgjøre påstandene dine?

refundering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

de krever refundering av alle utgifter

refusjon 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør refundere

Betydning og bruk

det å få betalt tilbake et utlegg en har hatt;

godtgjørelse, vederlag

Eksempel

kreve refusjon av reiseutgiftene;
de fikk refusjon av billettene etter avlysningen

refusere

verb

Opphav

gjennom fransk; av latin refusus, perfektum partisipp av refundere

Betydning og bruk

ikke godta;

si nei til;

vrake (1), avvise (2), avslå

Eksempel

forlaget refuserte manuskriptet;
han ble refusert til høstutstillingen