Bokmålsordboka
refusjon 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en refusjon | refusjonen | refusjoner | refusjonene |
Opphav
fra latin; jamfør refundereBetydning og bruk
det å få betalt tilbake et utlegg en har hatt;
Eksempel
- kreve refusjon av reiseutgiftene;
- de fikk refusjon av billettene etter avlysningen