Avansert søk

51 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

røyke 1, røke 1

verb

Opphav

norrønt reykja

Betydning og bruk

behandle en matvare med røyk (2, 1) for å få fram røyksmak og få den til å holde seg bedre
Eksempel
  • røyke kjøtt

røyke 2, røke 2

verb

Opphav

av røyke (1

Betydning og bruk

dampe på pipe, sigarett eller sigar
Eksempel
  • røyke hasj;
  • han røykte pipe

Faste uttrykk

  • røyke som en skorstein
    røyke svært mye
  • røyke ut
    • drive ut med røyk
    • tvinge noen til å komme fram med sannheten

stumpe

verb

Opphav

av stump (1

Betydning og bruk

  1. gå ustøtt, stabbe
  2. slokke med å knuse gloa
    Eksempel
    • stumpe en sigarett

Faste uttrykk

  • stumpe røyken
    slutte å røyke sigaretter eller lignende

stumpe røyken

Betydning og bruk

slutte å røyke sigaretter eller lignende;
Se: stumpe

tobakkspakke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

pakning med tobakk til å røyke i pipe eller rulle sigaretter av

tobakksbruk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det røyke, snuse eller tygge tobakksprodukter

speke

verb

Opphav

beslektet med spik, opprinnelig ‘tørke på spik’

Betydning og bruk

  1. salte og tørke (og ofte røyke) kjøtt, flesk eller fisk
    Eksempel
    • speke kjøttet så det kan spises ukokt;
    • flesk passer godt til å speke
  2. la sild ligge i saltlake til den kan spises ukokt
    Eksempel
    • silda er speket etter 4–6 uker

kaldrøyke, kaldrøke

verb

Betydning og bruk

røyke fisk eller kjøtt med svak varme uten flamme;
jamfør varmrøyke
Eksempel
  • makrellen var kaldrøykt

røykeslutt, røkeslutt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å slutte å røyke (2)
Eksempel
  • nyttårsforsettet hennes er røykeslutt

røykeforbud, røkeforbud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forbud mot å røyke (2)
Eksempel
  • det er røykeforbud på toget