Bokmålsordboka
røykeslutt, røkeslutt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en røkeslutt | røkeslutten | røkeslutter | røkesluttene |
| en røykeslutt | røykeslutten | røykeslutter | røykesluttene |
Betydning og bruk
det å slutte å røyke (2)
Eksempel
- nyttårsforsettet hennes er røykeslutt