Bokmålsordboka
speke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å speke | speker | speket | har speket | spek! |
| spekte | har spekt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| speket + substantiv | speket + substantiv | den/det spekede + substantiv | spekede + substantiv | spekende |
| den/det spekete + substantiv | spekete + substantiv | |||
| spekt + substantiv | spekt + substantiv | den/det spekte + substantiv | spekte + substantiv | |
Opphav
beslektet med spik, opprinnelig ‘tørke på spik’Betydning og bruk
- salte og tørke (og ofte røyke) kjøtt, flesk eller fisk
Eksempel
- speke kjøttet så det kan spises ukokt;
- flesk passer godt til å speke
- la sild ligge i saltlake til den kan spises ukokt
Eksempel
- silda er speket etter 4–6 uker