Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

polere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. pusse eller gni en overflate (for eksempel med kjemisk middel) slik at den blir glatt og blank
    Eksempel
    • bilen bør poleres vår og høst
  2. i overført betydning: finpusse (2), kultivere (4)
    • brukt som adjektiv:
      • et polert språk;
      • polerte manerer
Artikkelside

gni

verb

Opphav

norrønt gniða

Betydning og bruk

stryke fram og tilbake på noe med et visst trykk;
massere, polere
Eksempel
  • gni huden inn med krem;
  • gni noe blankt;
  • gni på en flekk

Faste uttrykk

  • gni det inn
    stadig gjenta noe som er ubehagelig for mottageren
    • må du virkelig gni det inn?
  • gni seg i hendene
    være godt tilfreds, ofte av egoistiske grunner
  • gni seg i øynene
    ikke tro det en ser
Artikkelside

smergle

verb

Betydning og bruk

slipe eller polere med smergel
Artikkelside

smergel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, opprinnelig fra gresk, av smyrizein ‘smøre, polere’; beslektet med smør

Betydning og bruk

slipemiddel av korund
Artikkelside

poleringsmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

bone

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

innsette og polere en flate med en spesiell voks eller væske
Eksempel
  • bone et gulv
Artikkelside

bomullsdott

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • polere noe med en bomullsdott;
  • en spyttprøve på en bomullsdott
Artikkelside

glitte

verb

Opphav

av tysk glätten ‘glatte’, påvirket av glitre

Betydning og bruk

glatte, polere (lær, papir)
Artikkelside

ekstrapolere

verb

Opphav

av latin polire ‘glatte, polere’

Betydning og bruk

  1. i matematikk: beregne ukjente størrelser ut fra størrelser en kjenner;
    jamfør framskrive
  2. i overført betydning: overføre fra noe kjent til noe ukjent
    Eksempel
    • ekstrapolere det universelle fra det unike;
    • resultater fra dyreforsøk ekstrapoleres til å gjelde mennesker
Artikkelside

politur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. væske til polering (1)
  2. Eksempel
    • polituren var slitt
  3. i overført betydning: ytre dannelse, fine manerer;
    jamfør polere (2)
    Eksempel
    • tilegne seg politur og dannelse
Artikkelside
Side 1 av 2