Avansert søk

89 treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

plikt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk plicht ‘ytelse’

Betydning og bruk

  1. noe en er pålagt å gjøre, for eksempel av myndigheter, arbeidsgiver eller som følge av en bindende avtale
    Eksempel
    • ha plikt til å møte opp;
    • offisielle plikter
  2. noe en etter moralske eller religiøse leveregler føler seg bundet til å gjøre
    Eksempel
    • moralsk plikt;
    • gjøre noe av plikt;
    • det var hans simple plikt å hjelpe

plikt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk plicht ‘lite akter- eller fordekk’

Betydning og bruk

  1. rom framme eller bak i en båt

plikte

verb

Betydning og bruk

ha plikt til;
være forpliktet til
Eksempel
  • han pliktet å holde i stand veien

sivilisere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin civilis; jamfør sivil (2

Betydning og bruk

oppdra til høyere kultur- og utvilingsnivå;
jamfør sivilisert
Eksempel
  • keiseren så det som sin plikt å sivilisere barbarene

underholdsplikt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lovpålagt plikt til å forsørge egne barn og ektefelle;

sølibat

substantiv intetkjønn

Opphav

av middelalderlatin coelibatus, av latin caelebs ‘ugift’

Betydning og bruk

  1. plikt til å leve som ugift (særlig for katolske prester)
  2. det å være seksuelt avholdende;
    det å ikke ha sex
    Eksempel
    • hun levde i ufrivillig sølibat

skipreide

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt skipreiða

Betydning og bruk

om eldre forhold: kystdistrikt som hadde plikt til å stille et hærskip med mannskap til landets forsvar

ta over

Betydning og bruk

Se: ta
  1. ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
    Eksempel
    • ta over gården etter foreldrene
  2. ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
    Eksempel
    • ta over som justisminister
  3. komme i stedet for
    Eksempel
    • automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft

være nærmere til

Betydning og bruk

har større grunn, rett eller plikt til;
Eksempel
  • det må være noen som er nærmere til dette enn meg

selvfølgelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som sier seg selv;
    som følger naturlig av noe;
    Eksempel
    • det er din selvfølgelige plikt
  2. brukt som adverb: naturligvis, selvsagt (2)
    Eksempel
    • selvfølgelig vil jeg gjøre det