Avansert søk

90 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

plikt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk plicht ‘ytelse’

Betydning og bruk

  1. noe en er pålagt å gjøre, for eksempel av myndigheter, arbeidsgiver eller som følge av en bindende avtale
    Eksempel
    • ha plikt til å møte opp;
    • offisielle plikter
  2. noe en etter moralske eller religiøse leveregler føler seg bundet til å gjøre
    Eksempel
    • moralsk plikt;
    • gjøre noe av plikt;
    • det var hans simple plikt å hjelpe

plikt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk plicht ‘lite akter- eller fordekk’

Betydning og bruk

  1. rom framme eller bak i en båt

plikte

verb

Betydning og bruk

ha plikt til;
være forpliktet til
Eksempel
  • han pliktet å holde i stand veien

utøve

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun utøver en sjelden kunstart;
    • jus må utøves med skjønn;
    • utøve sin plikt
  2. gjøre bruk av;
    Eksempel
    • utøve vold mot noen;
    • utøve sin makt over folket

veiledningsplikt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

plikt (1, 1) forvaltningsorganene har til å veilede (1) slik at enhver kan gjøre de beste valgene for seg selv

vikeplikt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

plikt til å vike (1, 4) for andre trafikanter
Eksempel
  • ha vikeplikt for trafikk fra høyre;
  • brudd på vikeplikten

være nærmere til

Betydning og bruk

har større grunn, rett eller plikt til;
Eksempel
  • det må være noen som er nærmere til dette enn meg

særlig

adjektiv

Opphav

norrønt sérligr

Betydning og bruk

som er utenom det vanlige;
Eksempel
  • i særlige tilfeller;
  • bli utnevnt til professor med særlig plikt til å forelese i offentlig rett
  • brukt som adverb:
    • skaden ble ikke særlig stor;
    • været var bra i sommer, særlig på Østlandet;
    • mye storm på kysten, særlig ille var det i november

pliktig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har plikt på seg;
    forpliktet, skyldig (3)
    Eksempel
    • ikke gjøre mer enn en er pliktig til
  2. obligatorisk, påbudt
    Eksempel
    • pliktig medlemskap;
    • pliktig opplæring

stoppeplikt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

plikt for en trafikant til å stoppe (2, 1) for bestemte skilt og signaler
Eksempel
  • sjåføren overholdt ikke stoppeplikten