Bokmålsordboka
stoppeplikt
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stoppeplikt | stoppeplikten | stoppeplikter | stoppepliktene |
| hunkjønn | ei/en stoppeplikt | stoppeplikta | ||
Betydning og bruk
plikt for en trafikant til å stoppe (2, 1) for bestemte skilt og signaler
Eksempel
- sjåføren overholdt ikke stoppeplikten