Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

personifisere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; fra latin , av persona ‘person’ og -ficere ‘gjøre’

Betydning og bruk

la noe livløst, upersonlig eller abstrakt få menneskelige trekk
Eksempel
- naturkreftene var personifisert i fortellingen
personliggjøre;
legemliggjøre
- brukt som adjektiv:
  han er den personifiserte ondskap

levendegjøre

verb

Betydning og bruk

framstille levende (2);

Eksempel

levendegjøre et miljø;
en dyktig skuespiller levendegjorde ham på scenen

inkarnere

verb

Opphav

fra latin incarnare, av in- og caro ‘kjøtt’; jamfør in-

Betydning og bruk

legemliggjøre, personifisere
Eksempel
- inkarnere hat og ondskap
- brukt som adjektiv
  den inkarnerte ondskap
om guddom: framstå som menneske
- brukt som adjektiv
  den inkarnerte Kristus

personifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør personifisere

Betydning og bruk

legemliggjøring, inkarnasjon (1)
Eksempel
- han er personifikasjonen av latskap
det å framstille noe livløst eller abstrakt med menneskelige egenskaper;
personifisering
Eksempel
- ‘et smilende landskap’ er en personifikasjon

personliggjøre

verb

Betydning og bruk

brukt som adjektiv:
- de fikk en profesjonell, men personliggjort velkomst