personifisere
verb
Opphav
fra tysk; av latin persona og -ficere ‘gjøre’Betydning og bruk
la noe livløst, upersonlig eller abstrakt få menneskelige trekk, personliggjøre, legemliggjøre
Eksempel
- naturkreftene var personifisert i fortellingen
- som adjektiv i perfektum partisipp:
- han er den personifiserte ondskap