Bokmålsordboka
personliggjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å personliggjøre | personliggjør | personliggjorde | har personliggjort | personliggjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| personliggjort + substantiv | personliggjort + substantiv | den/det personliggjorte + substantiv | personliggjorte + substantiv | personliggjørende |
Betydning og bruk
- brukt som adjektiv:
- de fikk en profesjonell, men personliggjort velkomst