Bokmålsordboka
inkarnere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inkarnere | inkarnerer | inkarnerte | har inkarnert | inkarner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| inkarnert + substantiv | inkarnert + substantiv | den/det inkarnerte + substantiv | inkarnerte + substantiv | inkarnerende |
Opphav
fra latin incarnare, av in- og caro ‘kjøtt’; jamfør in-Betydning og bruk
Eksempel
- inkarnere hat og ondskap
- brukt som adjektiv
- den inkarnerte ondskap
- om guddom: framstå som menneske
- brukt som adjektiv
- den inkarnerte Kristus