Bokmålsordboka
legemliggjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å legemliggjøre | legemliggjør | legemliggjorde | har legemliggjort | legemliggjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| legemliggjort + substantiv | legemliggjort + substantiv | den/det legemliggjorte + substantiv | legemliggjorte + substantiv | legemliggjørende |
Betydning og bruk
gi (noe abstrakt, immaterielt) legemlig form