Avansert søk

249 treff

Bokmålsordboka 249 oppslagsord

periode

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av peri- og hodos ‘vei’

Betydning og bruk

  1. avgrenset tidsrom;
    Eksempel
    • hun har hatt det travelt i perioder;
    • en periode med godt vær
  2. så lang tid som en tilbakevendende prosess tar før den blir gjentatt;
    Eksempel
    • perioden i en pendelbevegelse
  3. i astronomi: et himmellegemes omløpstid
  4. i språkvitenskap: språklig helhet som kan stå alene;
    del av en tekst som står mellom to store skilletegn (punktum, spørsmålstegn eller utropstegn);
  5. i matematikk: rekke av tall som stadig gjentas
  6. i musikk: gruppe av takter som hører sammen (i tradisjonell musikk 8 eller 16)

Faste uttrykk

  • geologisk periode
    lengre tidsrom i jordas historie

æra

substantiv hankjønn

Opphav

av latin aera ‘tall’, opprinnelig om tall som tidsregning tar sitt utgangspunkt i

Betydning og bruk

Eksempel
  • datamaskinen innledet en ny æra

wienerklassisisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

musikkhistorisk periode med en stil utviklet i Wien omkring 1800, særlig forbundet med komponistene W.A. Mozart, J. Haydn og L. van Beethoven

vikariere

verb

Betydning og bruk

være vikar
Eksempel
  • vikariere i en stilling;
  • vikariere for en syk kollega;
  • en periode vikarierte jeg som redaktør

Faste uttrykk

  • vikarierende argument
    argument en tyr til for å skjule den reelle grunnen til at en gjør eller mener noe
  • vikarierende motiv
    motiv en tyr til for å skjule det virkelige motivet en har for å gjøre eller mene noe

velmaktsdager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

periode da det gikk godt med person, foretak eller lignende
Eksempel
  • i sine velmaktsdager eide de mange gårder

vellagret, vellagra

adjektiv

Betydning og bruk

som har modnet under bestemte forhold under en lengre periode
Eksempel
  • servere en vellagret fransk vin;
  • osten er vellagret

velmaktstid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

periode da det gikk som best for noen eller noe;

tertiær 1

substantiv ubøyelig

Uttale

tærtsiær

Betydning og bruk

eldre betegnelse for geologisk periode mellom kritt (2 og kvartær (1;

turbulent

adjektiv

Opphav

fra latin av turbare ‘sette i uro’, av turba ‘larm’

Betydning og bruk

  1. om væske eller gass i bevegelse: voldsom, uregelmessig;
    motsatt laminær
  2. i overført betydning: urolig, stormfull
    Eksempel
    • landet har vært igjennom en turbulent periode

synkroni

substantiv hankjønn

Opphav

av synkron

Betydning og bruk

studium av ett eller flere språks tilstand i en gitt periode eller på et bestemt tidspunkt uten hensyn til forhistorien;
til forskjell fra diakroni