Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

offisiell

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør officium

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller følger et embete (1)
    Eksempel
    • offisielle plikter;
    • statsministeren er på offisielt besøk i Sverige
  2. fastsatt, oppnevnt eller godkjent av myndighetene;
    formelt autorisert
    Eksempel
    • en offisiell melding;
    • på offisielt hold blir det sagt at …;
    • ansettelsen er ikke offisiell enda
  3. Eksempel
    • han er partiets offisielle leder;
    • offisielt het det seg at han var på ferie
Artikkelside

representasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være representant (1)
    Eksempel
    • få representasjon i styret
  2. samling av representanter
    Eksempel
    • diplomatisk representasjon
  3. selskapelig arrangement i offisiell eller forretningsmessig sammenheng
    Eksempel
    • ha utgifter til representasjon
Artikkelside

læreboknormal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: fellesbetegnelse for hovedformene i offisiell rettskrivning (for bokmål 1959–2005 og nynorsk 1959–2012), som godkjente lærebøker og statsansatte var pliktige til å bruke
Eksempel
  • bruke læreboknormalen av 1959
Artikkelside

klammeform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: ord- eller bøyningsform i offisiell rettskrivning som ikke kunne brukes i lærebøker og i sentraladministrasjonen, og som stod i klammer i ordlista;
Artikkelside

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin ‘bekrefte’; jamfør konfirmere

Betydning og bruk

  1. kirkelig seremoni der ungdommer etter en opplæringstid stadfester sin dåpspakt
  2. alternativ ikke-kristen seremoni som markerer overgangen fra barndom til voksenliv
  3. i jus: offisiell stadfestelse
    Eksempel
    • konfirmasjon av testamenter

Faste uttrykk

Artikkelside

kjetteri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør kjetter

Betydning og bruk

  1. lære som avviker fra en offisiell religiøs troslære;
  2. i overført betydning: synsmåte som bryter med hevdvunne meninger og skaper harme og fordømmelse
    Eksempel
    • politisk kjetteri
Artikkelside

hovedform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: offisiell form i rettskriving som skulle brukes i lærebøker og offentlig administrasjon;
jamfør sideform
Eksempel
  • systemet med hovedformer og sideformer ble opphevet i 2005 i bokmål
Artikkelside

herold

substantiv hankjønn

Opphav

av gammelfransk heralt, av middelalderlatin heraldus; opprinnelig fra germansk ‘en som rår over en hær’

Betydning og bruk

  1. i riddertiden: embetsmann ved et hoff som blant annet hadde som oppgave å være budbringer, lede turneringer, kjenne merkene og genealogien til de adelige ættene og granske våpenmerkene i turneringene;
    jamfør heraldikk
  2. om eldre forhold: offisiell utroper av meddelelser fra øvrigheten
  3. speaker (2), for eksempel ved idrettsstevner
Artikkelside

helligdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offisiell fridag med fast innslag av gudstjenstlige handlinger;
Eksempel
  • søndager og andre helligdager
Artikkelside

folkenavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. navn på folkeslag
    Eksempel
    • folkenavnet ‘gotere’
  2. navn som ikke er offisiell betegnelse, men som blir brukt blant folk
    Eksempel
    • ‘fjellgras’ er et folkenavn for islandslav
Artikkelside
Side 1 av 3