Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
officium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
åfiˊsium
Opphav
fra
latin
‘tjeneste’
Betydning og bruk
(kirkelig) embete, tjeneste eller plikt
gudstjeneste
;
liturgi
Artikkelside
offisiell
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
officium
Betydning og bruk
som gjelder eller følger et
embete
(1)
Eksempel
offisielle
plikter
;
statsministeren er på offisielt besøk i Sverige
fastsatt, oppnevnt
eller
godkjent av myndighetene
;
formelt autorisert
Eksempel
en
offisiell
melding
;
på offisielt hold blir det sagt at …
;
ansettelsen er ikke offisiell enda
i navnet
;
tilsynelatende
;
nominell
(1)
Eksempel
han er partiets
offisielle
leder
;
offisielt het det seg at han var på ferie
Artikkelside
offiser
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
, av
officium
Betydning og bruk
militært
befal
(1)
, i Norge fra og med fenrik til og med general eller admiral
Eksempel
offiserer
og menige
befal
(2)
i handelsflåten
Eksempel
offiserer
og mannskap
person med høyere stilling i en militært oppbygd organisasjon
Eksempel
hun er
offiser
i Frelsesarmeen
hver av de åtte viktigste brikkene i sjakk, det vil si alle utenom
bøndene
Artikkelside
offisiøs
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
, av
officium
, opprinnelig ‘tjenestevillig’
Betydning og bruk
indirekte meddelt
eller
iverksatt av myndighetene
;
halvoffisiell
Artikkelside