Bokmålsordboka
offisiøs
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| offisiøs | offisiøst | offisiøse | offisiøse |
Opphav
gjennom fransk; fra latin , av officium, opprinnelig ‘tjenestevillig’Betydning og bruk
indirekte meddelt eller iverksatt av myndighetene;