Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 123 oppslagsord

militær 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av militær (2

Betydning og bruk

i bestemt form entall: et lands forsvar (2) eller krigsmakt (2);
Eksempel
  • være i militæret;
  • bli innkalt til militæret

militær 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; av miles, genitiv militis, ‘soldat’

Betydning og bruk

som gjelder eller tilhører et lands forsvar (2) i tilfelle krig;
til forskjell fra sivil (2, 1)
Eksempel
  • militære styrker;
  • militært område;
  • militær straffesak;
  • fraråde et miltært angrep
  • brukt som substantiv:
    • ha erfaring fra det militære;
    • norske militære deltar i den internasjonale operasjonen;
    • en høytstående militær

paramilitær

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke tilhører de regulære militære (2 styrkene, men har militær organisering, uniform og lignende
Eksempel
  • den paramilitære delen av det nyfascistiske partiet

panserstyrke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

militær enhet med panservogner

pansertropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

militær avdeling med pansrede kjøretøyer

givakt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør akt (3; av gi(v) akt, militær kommando

Betydning og bruk

  1. i militærvesen: det å stå i grunnstilling med stram holdning
    Eksempel
    • stå i stram givakt;
    • soldatene stod i givakt da dronningen ankom
  2. i overført betydning: det å stå rett eller klar til noe
    Eksempel
    • sjampanjeglassene stod i stram givakt;
    • nervene står i givakt før forestilling

konfrontasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; jamfør konfrontere

Betydning og bruk

det å konfrontere eller bli konfrontert;
åpen konflikt
Eksempel
  • en militær konfrontasjon mellom to supermakter;
  • hun ble skadd i en konfrontasjon med politiet;
  • få hjelp til en konfrontasjon med sin vanskelige barndom

utreder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som utreder noe
  2. foreldet: person som skaffer utstyr til noe, særlig om gårdbruker som mot godtgjøring har plikt til å holde militær tjenestehest

utmarsj

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å marsjere ut
  2. militær marsjøvelse
    Eksempel
    • rekruttene hadde utmarsj hver uke

trippelallianse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

militær og politisk allianse mellom tre stater, i bestemt form særlig om forbundet mellom Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia 1882–1914