Avansert søk

134 treff

Bokmålsordboka 134 oppslagsord

militær 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av militær (2

Betydning og bruk

i bestemt form entall: et lands forsvar (2) eller krigsmakt (2);
Eksempel
  • være i militæret;
  • bli innkalt til militæret

militær 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; av miles, genitiv militis, ‘soldat’

Betydning og bruk

som gjelder eller tilhører et lands forsvar (2) i tilfelle krig;
til forskjell fra sivil (2, 1)
Eksempel
  • militære styrker;
  • militært område;
  • militær straffesak;
  • fraråde et miltært angrep
  • brukt som substantiv:
    • ha erfaring fra det militære;
    • norske militære deltar i den internasjonale operasjonen;
    • en høytstående militær

standrett

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘rett holdt på stående fot’

Betydning og bruk

militær særdomstol som blir nedsatt i krigstid

Faste uttrykk

  • stå standrett
    måtte forsvare seg mot grove anklager
    • de måtte stå standrett for ledelsen

standkvarter

substantiv intetkjønn

Opphav

av stand (1

Betydning og bruk

  1. fast oppholdssted for militær avdeling
  2. (fast) oppholdssted under reise, ekspedisjon og lignende

standart

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som standard (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • standartene blafret i vinden

stab

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk Stab, opprinnelig om ‘kommandostav’ som var et merke på militær makt; samme opprinnelse som stav

Betydning og bruk

  1. personell under militær sjef, særlig om administrativ eller planleggende militær avdeling
    Eksempel
    • tjenestegjøre ved staben
  2. personale i en større bedrift som utfører administrativt, planleggende og koordinerende arbeid
  3. Eksempel
    • firmaet har en stor stab av flinke medarbeidere

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vinke, opprinnelig ‘bøying’

Betydning og bruk

  1. geometrisk figur som dannes av to rette linjer fra samme punkt;
    åpning mellom to rette linjer som skjærer hverandre
  2. posisjon som en ser eller utfører noe fra
    Eksempel
    • skyte ballen fra altfor skrå vinkel;
    • ta bildet fra en annen vinkel
  3. i overført betydning: synsvinkel
    Eksempel
    • se noe fra ulike vinkler
  4. redskap til å måle (rette) vinkler med
  5. kryss (1, 3) (i fotballmål)
    Eksempel
    • hun skrudde ballen opp i vinkelen
  6. militær distinksjon (2) i form av en omvendt V
    Eksempel
    • en korporal med to vinkler på jakka

Faste uttrykk

  • i vinkel
    med 90° vinkel mellom deler i en helhet
    • dørkarmen er ikke i vinkel;
    • huset er bygd i vinkel
  • klikke i vinkel
    miste besinnelsen;
    bli rasende;
    gå fra konseptene
  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • like vinkel
    vinkel på 180° = rett linje
  • rett vinkel
    vinkel på 90°
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i fotball og håndball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på siden av målet
      • skyte ballen fra spiss vinkel
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°

unnsetning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av unnsette

Betydning og bruk

hjelp, bistand, assistanse
Eksempel
  • basere seg på militær unnsetning fra NATO

Faste uttrykk

  • komme til unnsetning
    komme til hjelp;
    komme for å hjelpe
    • en motorbåt kom oss til unnsetning;
    • brannvesenet ble varslet og kom raskt til unnsetning

taktisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som inngår som en del av en militær strategi;
    som gjelder taktikk (1)
    Eksempel
    • taktisk tilbaketrekking;
    • en taktisk enhet
  2. som er preget av (heldig eller klok) taktikk (2)
    Eksempel
    • en taktisk uttalelse;
    • å kritisere dem åpenlyst nå vil ikke være særlig taktisk
  3. om etterforskning: som har med innsamling og analyse av opplysninger å gjøre
    Eksempel
    • sette i gang med både taktisk og teknisk etterforskning

Faste uttrykk

  • taktiske atomvåpen
    atomvåpen med begrenset rekkevidde og relativt liten sprengkraft som er ment å hindre spesielle troppebevegelser eller operasjoner;
    til forskjell fra strategiske atomvåpen
  • taktiske kjernevåpen
    kjernevåpen med begrenset rekkevidde og relativt liten sprengkraft som er ment å hindre eller begrense spesielle troppebevegelser eller operasjoner;
    til forskjell fra strategiske kjernevåpen

spissrot

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av Spiess ‘spisst redskap’ og Rute ‘kjepp’

Betydning og bruk

om eldre forhold: militær straff som bestod i at den skyldige måtte gå mellom to rekker av soldater som hver gav ham et stikk eller slag over ryggen

Faste uttrykk

  • gå/løpe spissrot
    måtte passere og bli kritisk iakttatt av nysgjerrige mennesker
    • én etter én løp spissrot mellom bygningene;
    • fangene går spissrot i gangene