Avansert søk

57 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

lovbrudd, lovbrott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brudd på en lov;

sone sin straff

Betydning og bruk

sitte i fengsel;
bøte for et lovbrudd;
Se: straff

straffe 2

verb

Opphav

av straff

Betydning og bruk

  1. gi straff, refse eller tukte for en misgjerning
    Eksempel
    • faren straffet barna strengt når de var ulydige
  2. dømme for lovbrudd
    Eksempel
    • tiltalte er ikke tidligere straffet
  3. i idrett: overgå eller forbedre
    Eksempel
    • hun straffet den tidligere rekorden med 2 tidels sekund;
    • utlendingene straffer oss på lengdene;
    • ingen kunne straffe henne i kretsmesterskapet

Faste uttrykk

  • straffe noen på pungen
    straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
  • straffe seg
    være eller føre til plage
    • det straffer seg å si noe slikt

straff

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gjengjeld for lovbrudd, forseelse eller ulydighet;
refsing, tukting
Eksempel
  • straff som fortjent;
  • straffen lød på to års ubetinget fengsel

Faste uttrykk

  • sone sin straff
    sitte i fengsel;
    bøte for et lovbrudd

med åpne øyne

Betydning og bruk

med bevissthet om hva en gjør;
Se: åpen, øye
Eksempel
  • begå lovbrudd med åpne øyne;
  • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne

kriminell lavalder

Betydning og bruk

alder en person må ha for å kunne bli straffet for lovbrudd, i Norge 15 år;

hals- og håndsrett

Betydning og bruk

om eldre forhold: rett (2, 1) som adel og geistlige i visse land hadde til å påtale og straffe sine undersåtter for lovbrudd;
uavgrenset råderett over noe;

fange 1

substantiv hankjønn

Opphav

sent norrønt fangi, fra lavtysk; beslektet med fange (3

Betydning og bruk

  1. person som er tatt av fienden, særlig i krig og konflikt
    Eksempel
    • bli tatt til fange;
    • forholdene var verst for de jødiske fangene i leiren
  2. fengslet person;
    Eksempel
    • når fangene skal ut i frihet, er faren ofte stor for nye lovbrudd;
    • landet har mange politiske fanger
  3. i overført betydning: person, gruppering eller lignende som ikke kan frigjøre seg fra visse ideer eller meninger
    Eksempel
    • være en fange av sine fordommer

rulleblad

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i militæret: skjema med opplysninger om den enkelte vernepliktige
  2. opplysninger om straffbare forhold som politi har om en person;
    vandel, omdømme
    Eksempel
    • ha alvorlige lovbrudd på rullebladet;
    • personer med kriminelt rulleblad;
    • en mann med et fremragende rulleblad

Faste uttrykk

  • rent rulleblad
    plettfri vandel

politi 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk polis ‘by’; jamfør politikk

Betydning og bruk

  1. offentlig myndighet som skal påse at lover og vedtekter overholdes, og etterforske og påtale lovbrudd
  2. avdeling eller enkeltperson som representerer politiet (2
    Eksempel
    • politiet kom på stedet like etter ulykken

Faste uttrykk

  • politi og røver
    • barnelek der den eller de som er politi, skal fange røverne
      • barna lekte politi og røver
    • ordensmakt og lovbryter
      • etterforskningen var et kappløp mellom politi og røver
  • ridende politi
    politi som utfører patruljering ridende på hest