Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

legitim

adjektiv

Opphav

fra latin , av lex (genitiv legis) ‘lov’; jamfør fransk légitime

Betydning og bruk

i samsvar med loven, i samsvar med det som er rettferdig eller moralsk forsvarlig;
motsatt illegitim
Eksempel
  • et legitimt krav

ekte 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘ekteskapelig, legitim’

Betydning og bruk

  1. som er det som det gir seg ut for;
    Eksempel
    • ekte perler;
    • ekte marsipan;
    • brevet er ekte;
    • en ekte Picasso;
    • ekte glede
  2. Eksempel
    • et ekte mannfolk
  3. som svarer helt til betegnelsen;
    Eksempel
    • en ekte venn
  4. eldre betegnelse for barn født i ekteskap;

Faste uttrykk

terrorisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

tilstand, system eller lære knyttet til det å bruke terror for å fremme et mål
Eksempel
  • terrorisme og legitim frigjøringskamp mot en okkupasjonsmakt er ikke det samme

legal

adjektiv

Opphav

av latin lex, genitiv legis ‘lov’

Betydning og bruk

i samsvar med loven;
lovlig, legitim;
motsatt illegal
Eksempel
  • legal abort

illegitim

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. som ikke er i samsvar med loven;
    ulovlig, lovstridig;
    motsatt legitim
    Eksempel
    • illegitime metoder;
    • en illegitim regjering
  2. som ikke er i samsvar med det som regnes som rettferdig eller moralsk forsvarlig
    Eksempel
    • illegitime holdninger;
    • en illegitim forbindelse

rettmessig

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som er i samsvar med loven;
    lovlig, legitim
    Eksempel
    • rettmessig eier
  2. som oppfyller et naturlig krav til rettferdighet;
    rimelig, rettferdig
    Eksempel
    • rettmessig fordeling av goder;
    • et rettmessig krav

forretningsvirksomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å drive forretning (3);
aktivitet, virksomhet knyttet til handel og finans
Eksempel
  • opparbeide en allsidig forretningsvirksomhet;
  • kritisere noens illegale forretningsvirksomhet;
  • legitim forretningsvirksomhet;
  • området er avsatt til forretningsvirksomhet

hjemmelshaver, heimelshaver

substantiv hankjønn

Opphav

av hjemmel

Betydning og bruk

person som er legitim eier av fast eiendom eller løsøre