Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4226 treff

Bokmålsordboka 4226 oppslagsord

latin

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av latin Latinus, opprinnelig ‘som angår landskapet Latium’, omkring Roma

Betydning og bruk

språk i Roma og hele Romerriket i oldtiden;
forkortet lat.

Faste uttrykk

  • god latin
    noe som er allment godtatt
Artikkelside

vag

adjektiv

Opphav

fra fransk, av latin vagus ‘ustadig, omflakkende’; beslektet med vagabond

Betydning og bruk

  1. som en har en svak og utydelig fornemmelse eller oppfatning av;
    Eksempel
    • vage konturer;
    • ha en vag aning om noe;
    • barndommen er nå et vagt minne;
    • kjenne en vag følelse av kvalme
  2. som ikke har eller gir et klart og tydelig budskap;
    Eksempel
    • et vagt begrep;
    • partiprogrammet er fullt av vage formuleringer;
    • si noe vagt om planene for helgen
Artikkelside

vagina

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘slire, belg’

Betydning og bruk

gang mellom de ytre kjønnsorganene og livmoren hos kvinne eller hunndyr;
Artikkelside

vagant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av vagari ‘streife omkring’

Betydning og bruk

i middelalderen: omstreifende student eller sanger
Artikkelside

vagabond

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin vagari ‘streife omkring’; beslektet med vag

Betydning og bruk

Eksempel
  • en vaskeekte og ubekymret vagabond
Artikkelside

vademekum

substantiv intetkjønn

Uttale

vademe´kum

Opphav

fra latin ‘gå med meg’

Betydning og bruk

håndbok i lommeformat med praktiske råd og opplysninger
Artikkelside

vakanse

substantiv hankjønn

Uttale

vakanˊse eller  vakanˊgse

Opphav

fra middelalderlatin; av latin vacare ‘være tom, ledig’

Betydning og bruk

det at en stilling er ledig;
ubesatt stilling
Eksempel
  • firmaet har flere vakanser
Artikkelside

vagantvise

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

vise på latin sunget av vaganter
Artikkelside

uvular 2

adjektiv

Opphav

av latin uvula ‘drøvel’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: som dannes med drøvelen
Eksempel
  • uvular r
Artikkelside

uvular 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin uvula ‘drøvel’, av uva ‘drue’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: språklyd som blir laget med drøvelen
Artikkelside