Avansert søk

4226 treff

Bokmålsordboka 4226 oppslagsord

latin

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av latin Latinus, opprinnelig ‘som angår landskapet Latium’, omkring Roma

Betydning og bruk

språk i Roma og hele Romerriket i oldtiden;
forkortet lat.

Faste uttrykk

  • god latin
    noe som er allment godtatt

tutor

substantiv hankjønn

Uttale

tuˊtor eller  tjuˊter

Opphav

latin ‘formynder’

Betydning og bruk

om eldre forhold: verge (1 for umyndig person

tusenbein, tusenben

substantiv intetkjønn

Opphav

etter latin millepeda, av mille ‘1000’ og pes ‘fot’; opprinnelig etter gresk

Betydning og bruk

leddyr av klassen (1 Diplopoda som har et stort antall ledd, som hvert har to par bein
Eksempel
  • de største norske tusenbeina kan bli ca 5 cm. lange;
  • verdens lengste tusenbein har 375 par bein

turteldue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin turtur etter fuglens lyd; jamfør norrønt turturi

Betydning og bruk

  1. liten brunspraglet due (1) med rødt bryst og hvit buk;
    Streptopelia turtur
  2. i overført betydning: hver av to i et par som er svært lykkelig (ny)forelsket
    Eksempel
    • leve som to turtelduer;
    • turtelduene satt tett omslynget i sofaen

alma mater

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘nådige eller gavmilde mor’

Betydning og bruk

(poetisk) betegnelse for universitet

tiger

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tigris, opprinnelig iransk

Betydning og bruk

stort, asiatisk rovdyr i kattefamilien med gulbrun pels med svarte striper;
Panthera tigris

tiende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tíund ‘tidel’; etter latin

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: avgift til kirken som ofte utgjorde en tidel av årets avling eller inntekt
    Eksempel
    • betale tiende
  2. frivillig gave til kirkelig arbeid
    Eksempel
    • gi tiende

kjønnsinkongruens

substantiv hankjønn

Opphav

av kjønn og latin incongruens ‘som ikke passer sammen med’; jamfør kongruere

Betydning og bruk

mangel på samsvar mellom det kjønnet en har registrert ved fødselen, og det kjønnet en opplever å være

vag

adjektiv

Opphav

fra fransk, av latin vagus ‘ustadig, omflakkende’; beslektet med vagabond

Betydning og bruk

  1. som en har en svak og utydelig fornemmelse eller oppfatning av;
    Eksempel
    • vage konturer;
    • ha en vag aning om noe;
    • barndommen er nå et vagt minne;
    • kjenne en vag følelse av kvalme
  2. som ikke har eller gir et klart og tydelig budskap;
    Eksempel
    • et vagt begrep;
    • partiprogrammet er fullt av vage formuleringer;
    • si noe vagt om planene for helgen

vagina

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘slire, belg’

Betydning og bruk

gang mellom de ytre kjønnsorganene og livmoren hos kvinne eller hunndyr;