Bokmålsordboka
tiger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tiger | tigeren | tigere | tigerne |
| tigretigrer | tigrene | ||
Opphav
av latin tigris, opprinnelig iranskBetydning og bruk
stort, asiatisk rovdyr i kattefamilien med gulbrun pels med svarte striper;
Panthera tigris