Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kunnig

adjektiv

Opphav

norrønt kunnigr

Betydning og bruk

som har gode kunnskaper;

Eksempel

være kunnig i loven;
en kunnig person

vankundig, vankunnig

adjektiv

Opphav

norrønt vankunnigr, av van-; jamfør kunnig

Betydning og bruk

som mangler kunnskap;

som ikke har kjennskap til noe;

uvitende (2), uopplyst (2)

Eksempel

vankundige mennesker;
en vankundig kulturpolitikk

navnkundig, navnkunnig

adjektiv

Opphav

norrønt nafnkunnigr; jamfør kunnig

Betydning og bruk

svært kjent, berømt (1);

Eksempel

han var rik og navnkundig;
den navnkundige dikteren kommer med en ny diktsamling